Fødselens gråt og glede

I dag skal du få med deg et ord av Isak Syrer. Selv går jeg å grunner på innholdet og tenker på det verk Guds hellige Ånd utfører i vårt indre. Isak Syrer, som levde på 600-tallet, valgte å forlate sitt embede som biskop etter et halvt år og gå tilbake til det kall han hadde hatt om å bli munk. I stedet for å være biskop levde han som eneboer i fjellene i det nåværende Kurdistan. Hans skrifter vitner om en djup åndelig erfaring:

Fruktene av det indre menneske kommer først med tåreflommen. Når du når det sted der tårene finnes, skal du vite at din ånd har sluppet ut av denne verdens fengsel og begynt sin vandring på den vei som fører til det nye liv. I denne stund begynner din ånd å puste den herlige friske luft som er der, og den begynner å felle tårer. Øyeblikket nærmer seg da det åndelige barnet skal fødes, og fødselsveene er harde.

Nåden, vår felles mor, venter utålmodig på å få føde sjelen, Guds bilde, bære den frem i den kommende verdens lys. Og når tiden er inne da hun skal føde, begynner forstanden å ane noe av det som finnes i den andre verden - som en svak duft, eller som livets første åndedrag hos et nyfødt barn.

Men vi er ikke vant til en slik opplevelse, og siden den er vanskelig å holde ut, blir vår kropp plutselig overveldet av gråt blandet med glede.