"Jeg var i fengsel, jeg hørte om Kristus og Gud begynte å banke på min dør"

For noen år siden besøkte jeg et russisk fengsel for menn. Her satt det voldskriminelle, drapsmenn, tyver - noen med lange dommer. Sammen med en russisk pastor hadde vi et møte inne i dette fengslet. Jeg glemmer det aldri. Fangene som satt der i sine fangedrakter, ivrig lyttende til forkynnelsen av evangeliet. I den ene kroken stod det en fangevokter med gevær. Ved den eneste døren til møtesalen en annen. Da vi inviterte de som ville ta imot Jesus som sin Frelser og Herre til å komme frem ble det liv og røre. Fangevokterne visste ikke hva de skulle gjøre, men alt gikk rolig for seg. En etter en kom de frem, mange av dem gråtende for å bekjenne sin synd og bli bedt for. Det var sterkt. I dette fengslet finnes det nå en liten menighet. Den russiske pastoren er stadig på besøk og følger opp den enkelte. Etter møtet fikk vi sendt inn en del såpestykker, deodoranter, tannbørster og tannpasta og undertøy. Alt dette manglet fangene.

Jeg ble derfor veldig grepet da jeg leste vitnesbyrdene fra flere fanger som har fått møte Jesus gjennom evangeliseringsaksjonen "Det er håp." En av disse sa følgende, og denne setningen lyder så sterkt i mitt indre hele tiden:

"Jeg var i fengsel, jeg hørte om Kristus og Gud begynte å banke på min dør ..."

Håpskampanjen, som er et initiativ russiske baptister har tatt, har besøkt fengsler, fangeleire, turberkuloseinstitusjoner og rehabiliteringssentre for menn og kvinner i Hvite-Russland, Russland, Ukraina og Romania og de har sett mange fanger komme til tro. Mange har fått sine egne Bibler og kristne bøker, og det er startet prosesser i manges liv, som det er viktig å be for.

Mange av de som hører evangeliet på disse møtene hører det for første gang. De fleste har jo vokst opp med statlig ateisme, og kjenner ikke til hva evangeliet innebærer. Jeg husker selv hvor sterkt evangeliet virker blant de som hører det for første gang! La oss be for denne håpskampanjen som fortsetter sitt arbeid.