Menigheten i Korint startet med tre - ble en forsamling på 25.000, del 5

Etter å ha etablert en base for sitt evangeliseringsarbeid, hviler ikke Paulus på sine laurbær. I Apgj 18,5 leser vi at da Silas og Timoteus kommer fra Makedonia, "var Paulus ved Ånden fullt opptatt med å forkynne for jødene at Jesus er Kristus."

Dette er interessant av flere grunner. En: Paulus kjøper den lagelige tid. Det vil si: han vet å utnytte mulighetene og anledningene som gis. Til den kristne forsamlingen i Efesos skriver han: "Se da til at dere vandrer varsomt, ikke som uvise, men som vise, så dere kjøper den beleilige tid, for dagene er onde." (Ef 5,15-16) To: Han slår ikke av på budskapet! Paulus gikk rett på og forkynte for jødene at Jesus er deres lovede Messias. Her er det ingen forsiktighet å spore, ingen redsel for at noen skulle ta anstøt. Han pakker ikke inn budskapet, han forkynner klart og rent og tydelig.

Motstanden må komme. "Men da de motsa ham og spottet ..." (Apgj 18,6)

Det er interessant å merke seg at Paulus blir oppmuntret gjennom et syn om natten. Dette er jo en del av Helligåndens gjerning:

"Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse Min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner ...." (Apgj 2,17a)

I Jobs bok sier Elihu:

"For Gud taler både på den ene og den andre måten, uten at mennesket får tak i det. I en drøm, i et syn om natten, når dyp søvn faller over menneskene, mens de slumrer på sitt leie, da åpner han menneskers ører og besegler rettledningen de får, så Han kan vende mennesket bort fra sin gjerning og skjule stoltheten for mannen, og holde hans sjel tilbake fra avgrunnen og hans liv fra å forgå ved spydet. Mennesket blir også tuktet med smerte på sitt leie, ja, med stadig smerte i sine bein." (Job 33,14-19)

I et syn taler Herren til Paulus og sier:

"Vær ikke redd, men tal og ti ikke, for Jeg er med deg, og ingen skal angripe deg eller skade deg. For Jeg har mye folk i denne byen." (Apgj 18,9-10)

Når vi går Guds ærend må vi være åpne for at Gud kan tale til oss, og lede oss, på mange forskjellige måter. Også gjennom syner og åpenbaringer.

For Paulus må dette ha vært en veldig oppmuntring, slik det er for enhver som Herren taler til! Når Herren taler skaper det tro, og djervhet.