Det er mangel på tydelige kristenledere i Norge. Heldigvis finnes det unntak. Lederen for Doulos-nettverket, pastor emeritus Reidar Paulsen (bildet) er et av dem. I Dagen/Magazinet for onsdag 24. februar har han et innlegg i debatten om menns- og kvinners rolle i hjem og menighet. Dette er et ord i rette tid. Jeg gjengir deler av innlegget. Dette fordi Paulsen henviser til et annet innlegg skrevet av journalist Terjei Gilje, og siden jeg ikke har omtalt dette, blir det for komplisert for leseren å lese hele Paulsens innlegg siden dette forutsetter at man kjenner til det Gilje har skrevet. Men her følger utdraget:Striden om kvinnelige prester (pastorer, eldster, hyrder) er stort sett borte fra offentligheten og kanskje fra de fleste prekestoler og katetre. Jo, noen taler imot det tradisjonelle syn, ikke fordi de er blitt flinkere til å tolke Skriften, men de forsvarer seg med nytolkninger som med stor rett ka kalles "kløktig uttenkte eventyr".
Vi tror at mange troende og mange forkynnere vet hva Bibelen sier. De kjenner hovedtrekkene i Guds design for både ekteskap og menighet. Men menigheten blir sjelden styrket i sin overbevisning fordi den så sjelden hører noe om det fra prekestolen. Og forkynnerne kjenner på smerte ved å skulle tale om mener som er omstridte. For selv om mange vet hva Bibelen sier, så er der i alle forsamlinger mennesker som har skaffet seg andre meninger.
Hva skal til for å gjenvinne frimodig forkynnelse både når det gjelder å være en mann etter Guds hjerte og en kvinne etter Guds hjerte - og når det gjelder de mange andre etiske utfordringene i et samfunn mer og mer preget av farvell til bibelske idealer? Selvsagt trenger vi å vite at vi er på bibelsk grunn. Bibelen taler klart for eksempel om underordning. Den taler sterkt om likeverd mellom kjønnene, men også om forskjell på roller og oppgaver. Men det er ikke nok å vite det hvis vi samtidig innerst inne skulle ønske den ikke gjorde det. Mange kristne synes å ha en holdning til "umoderne" bibelske sannheter på linje med avholdsfolket som ble minnet om at Jesus gjorde vann til vin: "Vi vet det, men vi liker det ikke."
Men vi trenger mer enn viten om det vi forkynner, er bibelsk. Vi trenger en dyp overbevisning om at Guds design, Guds ordninger, Guds lover er gode, ja, det beste for alle mennesker. De er ikke gitt for å gjøre livet tungt og byrdefullt. Han som skapte oss, er den som vet hva som tjener oss best. Vi synger og bekjenner og vitner om at Gud er god! Skulle ikke Hans ordninger for oss da være de beste? "Vet vet det, og vi gleder oss over Guds godhet!"
Jeg henviser også til nettsiden til Reidar Paulsen:
www.basileia.no
5 kommentarer:
Jeg vet ikke helt hvor du vil hen,og hva du egentlig mener med inneholdet i denne teksten din,men du ønsker vel å fremstå tydelig i motsetning til alle de som mangler tydelighet av kristenledere.Selv tror jeg at mange kan være veldig tydelige på hva de mener om manns-og kvinnerollen, men de er bare uenig med meg og deg i disse spørsmålene.Det finnes mange kristne i dag som med den aller største selvfølgelighet er for likestilling mellom kjønnene. Selv om jeg er kvinne så tror jeg ikke på feminismen og allikevel så ser jeg på en kvinnes rettigheter som en selvklar rett; til stemmerett,til å ta en høy utdannelse,(som jeg sterkt oppmuntrer både unge menn og kvinner til å gjøre i større grad enn nå, mange velger den letteste utveien istedefor å følge sitt hjerte, det er alltid litt mer skummelt å følge hjertet sitt, lettere å følge dårlige rådgivere/lettvinte løsninger, desverre).EN egen økonomi,der hvor den eksisterer og hvor begge deler på utgiftene etter evne/inntekt, ikke som dette; "Min lønn er begges, min kones lønn er hennes"(Iflg.ham så hun slik på det)
Gud har gitt oss en stor frihet, noe som vi mennsker ikke alltid ser ut til å håndtere, fordi vi ikke alltid er rettferdige, snarere sjelden? Jeg behøver ikke å være for kvinnelige prester og predikanter i utgangspnkt., men kan se at bud og regler var aldri det Jesus kom først med, han ville at vi skulle være medmennesker overfor hverandre,og det er ordninger som er gode og bibelske, men som har blitt brukt mot hverandre som medmennesker i mangel på ekte liv.Tradisjonelt har de blitt brukt mot det svake ledd, rik mot fattig,menn mot kvinner,og mot barn. I vår del av verden har vi fått det godt, men også her forekommer skjevheter og urettferdigheter, nå ofte mot menn.Det er like ille som når det skjer mot kvinner.Vi har kommet langt i likestillingen her, for langt synes noen.Barn blir i stor grad offer for at familier oppløses, og samfunnet blir skadelidende av det gjennom et par generasjoner/har delvis blitt. men vi har et godt og retferdig samfunn i forhold til mange steder i verden.Jeg er helt sikker på at kvinner og barns rettigheter i et samfunn har sammenheng med det.
Så vi skal være forsiktig med å klage, men begynn å se din søsters( som og kan være din kone) behov ,din brors, (som kan være din ektemann) og mennesker rundt deg, sine behov. Hensynsfullhet og empati er viktige elementer i Guds rike,ikke krav.
Takk for innlegget, Wenche Johanne. Jeg er enig med deg i mangt og mye av det du skriver, og konklusjonen din bør vi alle ta med oss.
De bibelske ordningene er de beste for alle, fordi de er Guds ordninger for liv og lære. Det er når vi setter oss ut over disse ordningene, at vi også høster fordervelse av det. Guds velsignelse hviler over oss når vi følger de ordningene Gud har gitt for ekteskap, hjem og menighet. De er ikke datostemplet, og dermed gått ut på dato.
Jeg forstår hva du mener, men jeg er ikke så glad i ordet "rettighet". En kristen oppgir sine rettigheter ved korset, og blir en Kristi slave. Ordet selvrealisering finnes ikke i Jesu undervisning og i Det nye testamente. Einar Lundby pleide å si at alt du kan sette "selv" foran er av det onde.
Gud har skapt oss forskjellig. Menn og kvinner er i stand til å gjøre mange like ting, og vi skal løfte frem det likeverd som finnes i Kristus mellom kjønnene. På samme måte som vi skal holde frem at Guds ord også taler om underordning, og at det i Kristi forsamling finnes oppgaver som er forbeholdt menn.
Men bare for å si det: Det finnes jobber i samfunnet som kvinner kan gjøre like godt som menn, kanskje bedre.
Tusen takk for svar! Det var godt å høre om at vi er Kristi slaver, det får det på plass, og slår bena under kravmentalitet.En åpenbaring om dette kan være god medisin både mot kravmentalitet og utakknemlighet.
Jeg brukte ikke selv ordet selvrealisering, og det var heller ikke tema, selv om jeg ser at du konkluderer med det. Men det fikk meg til å tenke på at det kan ha hendt at rådgivere i frikirkelige sammenhenger kan ha gitt feil råd i samtaler og i sjelsorg i den forbindelse. Det aner meg at det har vært enm tradisjon i frikirkelige sammenhenger, ikke statskirken, å ha en misforstått skepsis mot utdannelse, og kanskje spesielt en som krever flere år under utdanning,og kanskje spesielt mot kvinner, ihverfall hvis de har barn. Det siste kan jo være forståelig, men behøver ikke være flere motsetninger mellom å være en hengiven kristen og godt utdannet, like lite som å være uten utdannelse og være en kristen.
Nr.1 er å kjenne Gud, først,uten det så blir alt meningsløst,med eller uten utdannelse.
Det behøver ikke å være noen motsetning mellom å være en Kristi slave og "selvrealisert", et belastet ord, i den meningen at man har fått nåde til å bruke og bli kjent med de evnene som Gud har skapt i en.
Det er ikke å være feil å være uten utdannelse, bare litt mer problematisk å få en bra jobb, desverre, i vårt samfunn.
I verdenssammenheng så er det også bekymringsfullt at Norge kommer til kort på det området, noe vi visstnok gjør.
Vi lever i et godt land med muligheter til å ta utdanning, i motsetning til andre land hvor denne etterlengtede muligheten ikke eksisterer.
Gjennom mangel på rådgiving/ feil rådgiving i skolen blir elever ofte oppmunteret til å ta den letteste utveien, noe de aldri blir fornøyd med. Det er synd når forskjellige omstendigheter ødelegger for dem. Det er et stort problem at så mange unge menensker dropper ut, eller ikke tar utdannelse i velstands-Norge.
Kan vi bruke ordet selvrealisering i den forbindelse?Nei, det tror jeg ikke.
Men kanskje er det heller et bilde på det vakuumet og den tomheten som så mange opplever, i et land med velferd, som kommer av at Gud mangler i livet deres! I det siste har vi fått høre at noenblir misjonert til å bli muslimer,her hjemme. Kanskje er det fordi tomheten og mangelen på retningslinjer blir uutholdelig tilslutt.
Det er nok riktig at Guds ordninger betyr mye her, mange kristne lengter etter å "få grepet" på dette, mange opplever at de ikke klarer å få taket på det, men at det blir, stikk i strid med hva korset meddeler, stilt krav på flere måter som gjør dem til alt annet enn Kristi slaver, men noen ganger slaver av vranglære,eller andre mer verdslige ting.
Jeg vil benytte anledningen til å si at det står mye fint og interessant på bloggen din. Har ikke hatt anledning til å titte ordentlig her på en stund, men det er virkelig mye bra! Og lærerikt.
Legg inn en kommentar