Lesestykker i fastetiden, dag 1

Den første uka av fastetiden skal vi slå følge med Johannes, "disippelen Jesus elsket" (Joh 21,20). Teksten for denne dagen er hentet fra Matteus 4,21-22:

"Da Han gikk videre derfra, så Han to andre brødre, Jakob, sønn av Sebedeus og hans bror Johannes. De var i båten sammen med sin far Sebedeus og bøtte garnene sine. Og Han kalte dem, og da forlot de straks båten og sin far, og fulgte Ham."

Sebedeus og hans to sønner førte med blant fiskerne langs Galileasjøen. Det var lange tradisjoner for dette fisket. Josephus, den jødiske historikeren, forteller at det i hans samtid fantes 330 fiskebåter på Galileasjøen. De fisket ikke bare for eget bruk og for loakalbefolkningen, men de eksporterte, ja helt til Rom. Fisket var selve livsgrunnlaget for de som bodde i det vakre Galileiske landskapet. Vi vet ikke om Jakob og Johannes hadde hørt Jesus forkynne før de møtte Ham denne dagen. Kanskje var de allerede utfordret av Hans radikale forkynnelse av Guds rike. Vi leser i vers 17 at det er på denne tiden at Jesus "begynte å forkynne og si: Omvend dere, for Himlenes rike er kommet nær." Dagen begynte i hvert fall som alle andre dager. De bøtte garn sammen med faren. Men den skulle forandre deres liv - og farens liv, fullstendig.

Jesu ord er enkle, men klare, direkte og nærmest uimotståelige: "Følg Meg!"

Det vi leser videre er nesten ikke til å fatte dybdene av: "... og da forlot de straks båten og sin far, og fulgte Ham."

Hvilke konskevenser kallet fikk. Det var et virkelig oppbrudd. Karrieren lot de ligge igjen der ved Galileasjøen. De brøt med årelang tradisjon. De gav seg i kast med noe de slett ikke kunne vite hva var og hvor det ville føre. Og far ble igjen alene.

Hva var dette? Ungdommelig overmot? Hedret de sin far på denne måten? Hva tenkte han? Hvilke konsekvenser fikk det for de som ble igjen?

Etterfølgelsen av Jesus er radikal. Den koster. I vår tid gjøres den av og til så billig. Den får slett ingen konsekvenser for ens liv. Men den fikk det for de som fulgte Jesus den gang, og den får det for alle som vil ta opp sitt kors og følge Ham - på ordentlig. Senere i Matteusevangeliet leser vi disse ordene av Jesus: "Den som elsker far eller mor mer enn Meg, er Meg ikke verd. Og den som elsker sin sønn eller datter mer enn Meg, er Meg ikke verd. Og den som ikke tar sitt kors opp og følger Meg, er Meg ikke verd. Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for Min skyld, skal finne det." (Matt 10,37-39) Vi rygger nesten tilbake for disse radikale ordene, og fristes av å forklare dem ihjel, gjøre dem mindre radikale og krevende enn de er.

Men de står der. Etterfølgelsen av Jesus koster - alt, når det kommer til stykket. Alltid.

Men etterfølgelsen har sin grunn i noe annet enn det ytre. Den som har sett Ham - for ham eller henne er det ingen pris som er for høy å betale. Selv ikke ens eget liv. Den norske dikteren Edin Holme har skrevet:

"Den som Han har sett kan intet friste - ringe synes alt han ser.
Den som eier Ham kan allting miste - han begjærer intet mer."

Kun den som har opplevd Jesus kan si noe slikt.

Dagens refleksjon:

Hva betyr Jesus for meg? Hva er sentrum i livet mitt? Er min tro verd å dø for? Er det ting du må bryte opp fra, og legge bak deg, for å følge Jesus i dag?