onsdag, februar 10, 2010

Tidligere muslim planter kristne menigheter i Toronto

Nadeem Qazi (bildet), er en tidligere muslim, som har funnet Jesus som sin Frelser og Herre, og som nå virker som misjonær for Sørstatsbaptistene i Toronto i Canada. Her har han grunnlagt menigheter for å nå pakistanere og andre fra sørasiatiske nasjonaliteter som er bosatt i byen.

Qazi er født av muslimske foreldre i Pakistan. Lik mange andre pakistanske barn ble han opplært i Islam, og åtte år gammel hadde han studert hele Koranen og lært hvordan han skulle være en god muslim. 25 år gammel dro han til Danmark for å studere og ta en doktorgrad i filosofi. Her møtte han noen kristne medstudenter og som introduserte ham for evangeliet, og Qazi opplevde frelsens under. Det tok en stund før han tok mot til seg og fortalte sine foreldre at han var blitt en kristen. Hans far ville ikke akseptere det som hadde skjedd med sønnen, og de støtet ham ut fra familien.

"Men jeg angrer likevel ikke," sier Qazi som reiste tilbake til Pakistan og forkynte evangeliet der. Her plantet han også flere menigheter.

"Det var en slik glede for meg å reise tilbake til Pakistan for å fortelle om Jesus, og det fantes så mange muligheter," forteller han.

Etter flere år i misjonstjeneste i Pakistan fikk han advarsler fra pakistanske myndigheter. De mente at hans kone var i livsfare. Sammen med kona Jamila flyktet de to til Canada. De ble overrasket over å se så mange pakistanere og indere i nabolaget hvor de bodde, at de bestemte seg for å bli venner med dem og forkynne evangeliet for dem.

Og det har de fortsatt med. Nå har Qazi startet flere menigheter i Toronto, og mange muslimer kommer til tro gjennom dette arbeidet.

2 kommentarer:

Karin sa...

Å,underbart att läsa om detta
härliga vittnesbörd,BjornOlav!
Tänk vilken Mäktig Gud vi har!
En gammal härlig sång kommer till mej;

"Mäktiga ting det sker på vår jord
Ära ske Gud,Ära ske Gud!Blinda får syn,och lama kan gå,
Prisande Gud,också!"

Amen ja Amen!

Välsignelser till dej och fam. BjornOlav!
Karin

Bjørn Olav sa...

Ja, dette er en sterk historie. Gleder meg over den. Velsignelser til deg, og dine også, Karin. Godt med en kommentar fra deg igjen her på bloggen! :D