Lesestykker i fastetiden, dag 2

I går leste vi om hvordan Jesus kaller Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus. En tid fremover skal vi følge en av disse sønnene, nemlig Johannes. Tradisjonen vet å fortelle at Johannes på sine gamle dager ble båret inn i forsamlingssalen til menigheten i Efesos, svak som han var av alderdom. Han løftet sine hender og sa: "Mine små barn, elsk hverandre."

Teksten vår i dag handler om en annen side av Johannes. Den han var kjent for før han møtte Jesus. Vi leser om dette i Mark 3,17-18:

"Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, bror til Jakob, dem Han ga navnet Boanerges, det vil si tordensønner."

Det var Jesus selv som kalte disse to ved dette navn: Boanerges, tordensønnene.

Jeg kom til å tenke på det i forbindelse med kallet og omvendelsen til Johannes. Kallet og omvendelsen er utgangspunktet. Men vi er ikke ferdige med det. Det er nå vandringen begynner. Det er ikke nok å bli omvendt - eller å starte på vandringen. Hebreerbrevets forfatter skriver: " Jag etter ... hellighet, uten den skal ingen se Herren." (Hebr 12,14)

Lukas forteller oss en episode som viser oss med all tydelighet at det var et stykke vei å gå for Johannes, før han ble den han ble mot slutten av sitt liv. Vi leser følgende fra Lukas 9,51-56:

"Da tiden for at Han skulle bli tatt opp nærmet seg, vendte Han ansiktet mot Jerusalem for å gå dit opp. Og Han sendte budbærere foran sitt åsyn. Og de fikk og kom inn i en samaritansk landsby for å gjøre i stand husrom for Ham. Men de tok ikke imot Ham, for ansiktet Hans var vendt mot målet for reisen, Jerusalem. Og da Hans disipler, Jakob og Johannes så det, sa de: Herre, vil Du at vi skal befale ild å komme ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde? Men Han snudde seg og refset dem og sa: Dere vet ikke hva slags ånd dere er av. For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen landsby."

Det var nok ikke så merkelig at Jesus kalte disse to for tordensønnene.

For de aller fleste av oss er det mange ting Herren må gjøre noe med i våre liv. Jo mer vi vandrer med Jesus, jo mer oppdager vi av våre egne synder og skrøpeligheter. Noen sliter kanskje med en slik oppfarenhet, som disse to? De tenner på alle pluggene ved minste motstand. Andre har kanskje en tilbøyelighet til å fortelle en hvit løgn - en delvis sannhet? Andre pleier sin nysgjerrighet, og taler om andre bak deres rygg. Noen setter ut rykter. Enkelte tror at det andre ikke ser er ikke feil, men de glemmer at Herren ser.

Johannes ble forvandlet. Møtet med Jesus langs Galileasjøen satte spor, djupe spor. Og etter hvert som årene gikk fikk Den Hellige Ånd gjort sitt helliggjørende verk i hans indre, og mannen som var kjent for å være bråsint, han ble mild. Ikke slik at han noengang gikk på kompromiss med sannheten. Få har vel skrevet så tydelig og sterk om sannheten og avslørt vranglæren, som Johannes. Men Åndens frukt begynte å vokse frem i hans liv og ble moden og kunne plukkes når årene ble mange.

Dagens refleksjon: Hva må Herren endre i våre liv? Be om at Herrens hellige Ånd setter lyset på livet ditt, og ta deg tid til å vente på at Han minner deg om synd eller skrøpeligheter i ditt liv. Skriv det ned, og be Herren om å endre deg. Da vil du nok oppleve tider med ubehag fordi Herrens ransakende lys er rettet mot deg, men den Herren elsker, den tukter han. Du er ikke ekte sønn eller datter, om du ikke opplever Herrens tukt. Det er sannheten som setter oss fri.