Morris H. Chapman (bildet), president for eksekutivkomiteen i Sørstatsbaptistenes misjonsorganisasjon, oppfordrer nå alle nettverkets menigheter om virkelig å ofre til misjon. Ikke bare bidra til misjonens sak, men virkelig gjøre offer. Chapman utfordrer oss til å følge enkens eksempel i Markus 12:"Jesus satt rett overfor tempelkisten og så hvordan folk la penger i den. Og mange rike la mye i kisten. Så kom det en fattig enke og la to småmynter, bare verd noen få øre. Så kalte Han til seg disiplene sine og sa til dem: Sannelig sier Jeg dere at denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som har lagt i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt det hun eide, ja alt hun hadde til sitt livsopphold." (v.41-44)
86 prosent av hver eneste doller som gis til fellesarbeidet i Sørstatsbaptistenes sammenslutning av menigheter går til misjonsarbeid. Dette fordeles mellom misjonsarbeid internasjonalt og det nordamerikanske arbeidet.
Men det er mye som gjenstår om man virkelig skal ta misjonsbefalingen på alvor. Ser man på budsjettene til norske frimenigheter er det mye som gjenstår også her. Andelen som gis til misjon er liten tatt i betraktning alle pengene som brukes lokalt. Det gis heller ikke mye til pionerarbeid nasjonalt i Norge. Dette må endres! Misjonens sak må få førsteprioritet igjen!
Og vi må alle lære oss å ofre. Når ofret vi sist til misjonens sak? Jeg snakker altså ikke om at vi har gitt vårt bidrag, men virkelig ofret? Med offer mener jeg noe som er følbart for oss. Et inngrep i vår hverdag. Hvor mye betyr sjelers frelse for deg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar