En tvers igjennom korrupt kirke

Jeg har snart sett igjennom første runde av Tudor-serien på dvd. Den er interessant for en som i utgangspunktet er svært historieinteressert, og den vil sikkert vekke interesse for den som synes historiefaget var kjedelig på skolen. For meg har det vært mest interessant å se hvordan filmen fremstiller kardinal Thomas Wolsey (maleriet). Denne kardinalen var virkelig en ulv i fåreklær.

Noe av det som slår en når man ser denne filmserien, er hvor tvers igjennom korrupt Den romersk katolske kirke var under kong Henrik 8. Vi skriver 1500-tallet, og denne første delen av serien viser den gryende reformatoriske bevegelsen. Luther er for Wolsey og hans nærmeste krets like farlig og dødbringende som den såkalte "svettesyken" som tok så mange liv mellom 1485-1551. William Tyndale blir også nevnt i en av episodene, hvor en tjener gir kongens elskerinne, Anne Boleyn, et eksemplar av en av hans bøker.

Kardinal Wolsey var en særdeles beregnende, ambisiøs og maktglad person. Man sitter og undres over hvor langt det er mulig å komme bort fra den nytestamentlige forsamlingen og likevel kalle seg en kristen kirke. Her er det overdådig prakt - kardinal Wolsey var kanskje Englands aller rikeste - her blir denne kardinalen beæret som om han skulle være Gud selv. Det bukkes og nikkes og neies, han kommer svinsende og svansende med de mest praktfulle gevanter, samtidig som han har en elskerinne eller to på kammerset. Nåvel, han var ikke alene om dette Wolsey, blant kleresiet i Romerkirken. Wolsey fikk selv en sønn, til tross for hans sølibatløfte og sørget for at denne sønnen ble en meget velhavende mann.

En annen side ved dette er jo at man ser hva den usalige sammenblandingen av stat og kirke medfører. I noe over 10 år var det i praksis kardinal Wolsey som styre riket, og dermed Den romersk katolske kirke. Da kongen planla nye felttog i Frankrike i 1514 var det Wolsey som kontrollerte dette. Wolsey hadde også til enhver tid full kontroll med hvem som fikk avlegge kongen en visit. Han var biskop i flere bispedømmer, men besøkte ingen av dem! Kardinal Wolsey solgte også kirkelige embeder og forfremmelser til høystbydende.

Det gir kvalmefornemmelser å se hvordan Kristi forsamling forvandles til en skjøgekirke. Hvordan de som skal gå i Mesterens spor forråder Ham med sin griskhet, pengebegjær, maktsyke. Et presteskap som vasser i penger, og omgir seg med luksus og horer. Som sørger for å fjerne sine motstandere med makt, og drepe dem om så er nødvendig.

Like kvalmende er det å se hvordan presteskapet - ikke minst biskopene og kardinalene - hever seg over folk flest. Hvordan mennesker bøyer seg for dem, kysser deres diamantringer og hvordan de store gullkorsene dingler rundt deres fete nakker.

Hvor langt det er mulig å falle! Hvor langt unna originalen det er mulig å komme.

Johannes skriver om den store skjøgen i Åp 17. Der heter det:

"Kongene på jorden drev hor med henne, og de som bor på jorden, ble drukne av hennes horevin. I ånden bar han meg så ut i ørkenen. Og jeg så en kvinne sitte på et skarlagensrødt dyr som var fullt av gudsbespottelige navn. Det hadde sju hoder og ti horn. Kvinnen var kledd i purpurrødt og skarlagen og smykket med gull og kostbare steiner og perler. I hånden hadde hun et gullbeger fullt av styggedommene og urenheten av hennes horeliv. Og på pannen hennes var det skrevet et navn: EN HEMMELIGHET, BABYLON DEN STORE, MOR TIL SKJØGENE OG TIL STYGGEDOMMENE PÅ JORDEN. Jeg så at kvinnen var drukken av de helliges blod og av blodet av Jesu vitner. Og da jeg så henne, undret jeg meg meget." (Åp 17,2-6)

Jeg kan ikke si annet enn at disse ordene stemmer veldig godt med det jeg har sett i kardinal Wolseys liv.