Dagens lesetekst er hentet fra Johannesevangeliet:"Da Jesus hadde sagt dette, ble Han rystet i ånden, vitnet og sa: Sannelig, sannelig sier Jeg dere: En av dere skal forråde Meg. Da så disiplene på hverandre og undret seg over hvem Han snakket om. En av disiplene, den som Jesus elsket, satt ved Jesu side og lente seg mot Ham. Simon Peter gjorde da tegn til ham for at han skulle spørre hvem det var Han snakket om. Da lener han seg bakover mot Jesu bryst og sier til Ham: Herre, hvem er det? Jesus svarer: Det er ham Jeg gir et stykke brød når Jeg har dyppet det. Etter å ha dyppet brødet gir Han det til Judas Iskariot, sønn av Simon." (Joh 13,21-26)
Johannes har sin identitet i det at han er elsket. Det er slik han omtaler seg selv. En ting er å ha et teoretisk forhold til det å være elsket av Herren Jesus, med det mener jeg at man har lest seg til det i Bibelen. Noe ganske annet er det å ha en personlig erfaring av å være gjenstand for Hans ubetingede kjærlighet og Hans fulle oppmerksomhet. Det hadde Johannes erfart, og på en så sterk og overbevisende måte at det var hans identitet som menneske.
Johannes var også et menneske som ville være så nær Jesus som mulig. Vi ser dety her, i forbindelse med påskemåltidet. Han sitter ved siden av Jesus, og så nær, at han kan lene seg mot Jesu bryst.
Det er min bønn: å få være Jesus så nær at jeg kan lytte til Hans hjerteslag.
Et slikt forhold må bygges gjennom at man avsetter tid for å være sammen med den ens sjel elsker. Et slikt forhold kommer nemlig ikke av seg selv.
På gresk står det: en to kolpo tau Iesou - vi kunne oversette det med: i Jesu favn, eller på Hans fang.
Her er plassen for den som vil erfare Jesu kjærlighet og omsorg, og som selv vil gi Ham tilbake sitt vennskap.
Dagens refleksjon: Hva hindrer meg i å leve Jesus så nært som Johannes gjorde?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar