Som bloggens lesere sikkert har merket seg har det pågått en samtale rundt spørsmålene om dåp på denne bloggen den siste tiden. Det hører med til sjeldenhetene at vi får en dåpsdebatt i Norge, men i flere sammenhenger er det den siste tiden reist spørsmål om blant annet dåp og medlemsskap. Dette har skjedd samtidig i både Norge og Sverige. Jeg tror det er viktig å samtale om spørsmål knyttet til vår tro.Likevel har jeg bestemt meg for å sette punktum for dåpsdebatten på denne bloggen. I hvert fall i denne omgang. Årsaken er at jeg opplever at den tjenesten jeg kjenner meg kallet til, handler om noe annet enn de spørsmålene som skiller oss. I denne sammenhengen har ordene fra 1.Kor 1,17 vært viktige for meg: "For Kristus sendte meg ikke ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med visdomstale, for at ikke Kristi kors skulle tømmes for kraft." Det betyr ikke at jeg ikke har syn for dåpen, men forholdet er jo at jeg ikke er pastor for noen menighet lenger, men har ansvar for et arbeid som er bygget rundt bønn og sjelesorg. Gud har åpnet dører for oss i denne tjenesten i mange ulike konfesjoner og kristne grupper. Dette ønsker jeg å bevare og utvikle videre.
Denne bloggen leses av mange hver dag. Om ikke lenge passerer vi en halv million hits. Leserne kommer fra ulike sammenhenger de også, og jeg håper at mange finner noe som er med på å bygge opp, som inspirerer og som av og til også utfordrer. Slik ønsker jeg det skal fortsette.
Om noen lurer: jeg har ikke fått noen negative reaksjoner på denne serien om dåpen, heller tvert om. Beslutningen er min egen. Jeg lå og tenkte på dette i natt, og tok beslutningen om å sette punktum da. Takk til alle som har medvirket, i sær Otto. Samtalen med ham har vært givende for min egen del. Han har utfordret meg til å tenke ting igjennom enda en gang.
Så vil jeg be Gud velsigne hver og en som leser denne bloggen, og ønske dere velkommen til nye atikler. Kom gjerne med innspill om det er ting dere skulle ønske jeg tok opp. Jeg kan ikke love noen ting, men jeg vil seriøst vurdere alle slike innspill nøye.
For dere som lurer, så har vi kommet et stykke videre mht det jeg ba om forbønn for. Vi har fått det første positive svaret, og venter på ett til. Når det svaret foreligger har jeg i såfall en stor nyhet å bringe videre til dere. Følg med så får dere se hva det er.
7 kommentarer:
Må bare smile for meg selv. Her inne kommer du med alle mulige temaer, men når det gjelder et av de mest sentrale ting i NT så avblåser du debatten... :-)
Ja du er en underlig fyr....
... men det er ok for meg....
EW
Det er helt greit å være en underlig fyr. :D Jeg hører det til stadighet.
Leser du de mange kommentarene tror jeg vi har vært innom svært mange sider ved dåpsspørsmålet.
Jeg er glad for dine kommentarer EW
Jeg er glad for denne samtalen, og synes vi må tåle såpass at vi kan diskutere barnedåp/voksendåp uten at det skulle være problematisk. Selv har jeg fått mye ut av samtalen mellom Otto/Bjørn Olav. Derfor ønsker jeg at den skulle fortsette. Er det flere som tenker som meg?
Bakgrunnen for at denne "dåps-samtalen" kom igang, var jo situasjonen pinsevennene står i akkurat nå. Det at der er mange barnedøpte som ønsker å bli tatt opp i menighetene, uten å skifte dåps-syn. Dette gjelder jo ikke bare Filadelfia i Oslo, men pinsemenigheter overalt, i Norge, Sverige og Danmark.
Som Egil Svartdal sa: Dette er jo først og fremst et spørsmål om menighetsopptak, men det BERØRER DÅPS-SPØRSMÅLET.
Jeg tror det økumeniske arbeidet er viktig og en plikt for alle oss kristne.
At vi kan nå fram til et felles dås-syn, er vel en umulighet,
(når jeg skriver ordet umulighet ringer verset fra Luk.1.37 inne i hodet: "Ingen ting er umulig for Gud." Men det klart at det var vel lettere for Gud å skape et liv i Elisabeths utdødde morsliv enn å forene oss kristne ???)
Jeg har selv et (må vel få lov til å si gjennomtenkt) barnedåps-syn.
Men jeg har ingen problem med å se at synet ikke er vanntett, det lekker på mer enn ett sted.
Grunnen til at en allikevel velger et slikt syn, er jo da at en mener det andre dåps-synet lekker mer, en synes det renner vann ut flere steder der.
Hadde det ikke vært interessant å ha et menighetsmøte hvor to "spesialister på sitt eget dåps-syn" kunne holdt et foredrag med tittelen:
"På hvilke sider ved mitt dåps-syn har mine meningsmotstandere et bedre svar enn jeg"
Kanskje møtet hadde endt med en jublende lovprisning over at vi i det hele tatt får lov til å bli døpt !
Så jeg følger i spenning samtalene i Oslo. Synes dette er en stor ting.Kanskje kan det føre oss et stort skritt nærmere det umulige ?
Det er godt at Otto er ærlig, og jeg skal være det jeg også: Opplever at Otto's dåpssyn lekker som en sil.
For det første har han intet - jeg gjentar - intet skriftbelegg for sitt syn. Ingen steder i NT står det noe spesifikt om barnedåp. Otto leser dette ut av heller tvilsomme tolkninger.
Og: for det andre, tror jeg ikke det er mulig å forene disse to synene. Otto baserer seg på at barna er syndige, at Gud har bundet seg til dåpen, og at barna blir frelst i dåpen. Et slikt syn vil en som står for troende dåp ikke kunne være enig i.
Georg
Har vært spennende å følge med her.
Men jeg føler ikke at noen virkelig har tatt tak i dette: "Et lite barn kan ikke tro. Men det kan heller ikke en voksen." (Sitat fra Nissen.)
Mange tror at det er bare tidspunktet og vannmengden som skiller barnedåp og troende dåp. Men forskjellen er mye dypere enn så. Det handler om synet på hva dåpen er, selve grunnsynet som ligger i bunnen. For en baptist/pinsevenn som praktiserer troende dåp er det utenkelig å forestille seg dåpen som et sakrament, et nådemiddel. Nå har jo statskirken og andre som praktiserer barnedåp moderert seg endel med årene, men leser man gamle lutherske/katolske barnedåps liturgier så var det jo nærmest en demoutdrivelse. Sorry, men dette synet har jo ikke endret seg vesentlig selv om man snakker om spørsmålet på en hyggeligere måte i lutherske kretser. For meg er det altså utenkelig at et "djevelens barn" blir "Guds barn" ved vann uten at barnet forstår noen ting eller har selv bestemt denne handlingen. (Underlige utlegninger fra luthersk side om usynlig tro og dypere/mystisk forståelse som spebarn måtte ha blir for meg bare tomme argumenter og bortforklaringer)
Jeg tror ikke på sakramenter, jeg tror ikke på nådemidler. Selvfølgelig er dåp viktig, men for meg er det en bekreftelese av det som allerede er skjedd på innsiden.
Men Otto mm. vet hva de tror, dette er realt og greit. Vi kan være venner om vi er uenige, men vi er ikke uenige på overflaten, det er på bunnen vi er uenige i dette spørsmål. Vi har forskjellig grunnsyn. Mener ikke å fordømmme hverken Otto eller andre. Ønsker bare å presisere dette siden pinsevenner desverre er tradisjonelt dårlig opplyste og mangler ofte evnen til å argumentere. Her er lutheranerne mye klarere i sin tale (selv om jeg er uenig i standpunktene).
Med ønske om en fredlig og saklig debatt. (saklighet er ikke alltid min sterke side, men jeg ønsker å være ærlig).
EW
Legg inn en kommentar