Sterke reaksjoner på endring av dåpspraksis i Filadelfia Stockholm

I følge avisen 'Världen idag', er det sterke reaksjoner blant mange medlemmer i Filadeflia, Stockholm på forslaget om å endre medlemskriteriene.

Som jeg skrev fredag vil menighetens ledelse åpne for barnedøpte. En av de som reagerer er den profilerte pinsenestoren, Olof Djurfeldt.

Han er ingen hvem-som-helst i svensk eller nordisk pinsebevegelse. Olof Djurfeldt var den andre redaktøren for svenske Dagen, og den nærmeste medarbeideren til Lewi Pethrus. Han er medlem av Filadelfia Stockholm.

Til Världen idag sier det slik: 'Risikoen er at det leder til mindre frimodig dåpsforkynnelse'!

Han legger til: 'Det er jo fremfor alt forsamlinger som samarbeider med forsamlinger fra andre bevegelser som har endret linje og unntaksvis tar inn barnedøpte som medlemmer. Men det gjelder også noen andre, ganske så store forsamlinger. Det her kan jo lede til at en barnedøpt pinsevenns overflyttingsbevis ikke aksepteres av en annen pinsemenighet'.

Forslaget til endring av medlemskritieriene skal behandles i et menighetsmøte som ennå ikke er berammet.

Punktum for dåpsdebatten

Som bloggens lesere sikkert har merket seg har det pågått en samtale rundt spørsmålene om dåp på denne bloggen den siste tiden. Det hører med til sjeldenhetene at vi får en dåpsdebatt i Norge, men i flere sammenhenger er det den siste tiden reist spørsmål om blant annet dåp og medlemsskap. Dette har skjedd samtidig i både Norge og Sverige. Jeg tror det er viktig å samtale om spørsmål knyttet til vår tro.

Likevel har jeg bestemt meg for å sette punktum for dåpsdebatten på denne bloggen. I hvert fall i denne omgang. Årsaken er at jeg opplever at den tjenesten jeg kjenner meg kallet til, handler om noe annet enn de spørsmålene som skiller oss. I denne sammenhengen har ordene fra 1.Kor 1,17 vært viktige for meg: "For Kristus sendte meg ikke ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med visdomstale, for at ikke Kristi kors skulle tømmes for kraft." Det betyr ikke at jeg ikke har syn for dåpen, men forholdet er jo at jeg ikke er pastor for noen menighet lenger, men har ansvar for et arbeid som er bygget rundt bønn og sjelesorg. Gud har åpnet dører for oss i denne tjenesten i mange ulike konfesjoner og kristne grupper. Dette ønsker jeg å bevare og utvikle videre.

Denne bloggen leses av mange hver dag. Om ikke lenge passerer vi en halv million hits. Leserne kommer fra ulike sammenhenger de også, og jeg håper at mange finner noe som er med på å bygge opp, som inspirerer og som av og til også utfordrer. Slik ønsker jeg det skal fortsette.

Om noen lurer: jeg har ikke fått noen negative reaksjoner på denne serien om dåpen, heller tvert om. Beslutningen er min egen. Jeg lå og tenkte på dette i natt, og tok beslutningen om å sette punktum da. Takk til alle som har medvirket, i sær Otto. Samtalen med ham har vært givende for min egen del. Han har utfordret meg til å tenke ting igjennom enda en gang.

Så vil jeg be Gud velsigne hver og en som leser denne bloggen, og ønske dere velkommen til nye atikler. Kom gjerne med innspill om det er ting dere skulle ønske jeg tok opp. Jeg kan ikke love noen ting, men jeg vil seriøst vurdere alle slike innspill nøye.

For dere som lurer, så har vi kommet et stykke videre mht det jeg ba om forbønn for. Vi har fått det første positive svaret, og venter på ett til. Når det svaret foreligger har jeg i såfall en stor nyhet å bringe videre til dere. Følg med så får dere se hva det er.

Finnes det belegg for dåp av spedbarn i Det nye testamente? Del 2

Ulike gammeltestamentlige skriftsteder brukes for å forsvare dåp av spedbarn. Den mest brukte er forsøket på å bevise barnedåp med henvisning til omskjærelsen av jødiske guttebarn. Om dette hadde en bibelsk begrunnelse, ville den logiske konsekvensen av dette bli:

Vi vet at alle barn av jødiske foreldre hørte til Guds folk og etter deres fysiske avstamning hadde de rett til omskjærelse som et paktstegn. Men nå blir vi ikke Guds barn ved kjødelig avstamning gjennom troende foreldre i Den nye pakt. Det skjer ved tro og den nye fødsel. Apostelen Paulus skriver følgende i Rom 10,9-10: "For dersom du bekjenner Herren Jesus med din munn og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist Ham fra de døde, skal du bli frelst. For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse."

Spørsmålet en må stille seg er om spedbarn kan bekjenne Herren med sin munn? Kan de tro at Gud oppreiste Kristus fra de døde? Videre skriver apostelen Paulus i vers 17: "Så kommer da troen av det en hører og det en hører kommer ved Guds ord?" Kan spedbarn høre seg til frelse?

Om det var slik at spedbarnsdåp ble praktisert i de første menighetene, så ville Paulus, i den pågående konflikten om omskjærelsen, ha lagt et våpen i hendene på sine meningsmotstandere, og de ville ha brukt det mot ham for alt det som det var verdt. Han som forkynte og forsvarte troen alene som veien til samfunn med Gud.

La meg spørre deg: Ville det ha vært mulig for apostelen Paulus å ha vitnet så energisk som han gjør mot omskjærelsen, om han i dens sted hadde gått med på en handling som på samme måte ble utført med spedbarn, i hvilke troen, i nytestamentlig betydning absolutt ikke eksisterer? Ved å døpe spedbarn ville nemlig Paulus ha motsagt sin egen trosoppfatning.

Tenk også på dette: Paulus ville enkelt ha vært i stand til å pekt på overfor sine meningsmotstandere som nettopp søkte å innføre omskjærelsen i den første menighet, at barnedåpen var et paktstegn som hørte med i den nytestamentlige pakt i stedet for omskjærelsen! Det gamle paktetegnet - omskjærelsen - var nå erstattet med det nye paktstegnet - barnedåpen. Men han gjør altså ikke det, ganske enkelt fordi omskjærelsen av guttebarn i Den gamle pakt ikke er noe bilde på den nytestamentlige dåp. Dette er noe man kun bruker i mangel på nytestamentlig skriftmateriale for å kunne forsvare dåp av barn.

(fortsettes)

Finnes det belegg for dåp av spedbarn i Det nye testamente? Del 1

Innledning og forklaring:

Denne bloggen har lesere fra mange ulike konfesjoner, hvilket jeg er veldig glad for. Jeg forsøker å ta opp temaer og skrive om ting som angår oss alle, uansett kirketilhørighet. Men av og til må man også våge å skrive om ting vi ser forskjellig på, blant annet dåp og nattverd. Jeg håper dette kan stimulere til egne refleksjoner. Likevel er det med en viss beven jeg nå griper tak i den pågående dåpsdebatten, og skriver en serie artikler som tar utgangspunkt i to ting: Det nye testamentes lære og de første kristnes praksis. Jeg håper mange vil delta i samtalene. De som ikke ønsker å ta del i dette, håper jeg kan lese bloggens øvrige artikler, og glede seg sammen med oss om de ting vi har felles og som er med på å fordype vår tro. Jeg har intet ønske om å støte noen av bloggens lesere som har et annet syn på dåp og nattverd enn meg. Det er ikke meningen med disse artiklene. Dette er kun et bidrag til en samtale rundt spørsmålet om dåp.

Dåp av husstander

Et av hovedargumentene som brukes til å forsvare spedbarnsdåp er de skriftstedene i Apostlenes gjerninger som omhandler dåp av hele husstander. Fem ganger i Det nye testamente nevnes det at hele hus ble døpt. Disse stedene er Apgj 10,34-48; Apgj 16,12-15;Apgj 16,27-34;Apgj 18,8 og 1.Kor 1,16.

Det er viktig å få med seg at hus den gang ikke betydde det samme som familie, også slaver hørte med til husstanden. Sammenligner vi de fem stedene finner vi følgende:

* I huset til Kornelius tok alle imot ordet; Den Hellige Ånd falt på alle og de talte i tunger, og alle ble døpt. Om det var barn som ble døpt betyr dette at de var i stand til å høre det som Peter talte, omvende seg og det betyr at også barna talte i tunger. Jeg mener at dette utelukker at barn ble døpt i huset til Kornelius. Vi skal heller ikke glemme at de som var samlet i huset til Kornelius var gudfryktige mennesker, og var kommet sammen for å lytte til apostelen Peters undervisning.

* I fangevokterens hus hørte alle evangeliet og ble døpt. Det samme gjelder her. De som ble døpt var i stand til å høre evangeliet, omvende seg fra sine synder, for så å bli døpt. Et spedbarn kan ikke gjøre dette.

* I huset til Krispus trodde alle, og ble døpt. Det samme gjelder her. De som ble døpt hørte Ordets forkynnelse, og responderte på dette med å omvende seg, for så å la seg døpe.

* Hva Lydia angår så bestod de som hørte hennes hus til av mennesker som hadde tatt imot formaningens ord.

* Det var etter flere utleggelser av Paulus i Korints synagoge at Krispus med sitt hus og mange andre som hadde hørt ordet, trodde og ble døpt.

* Når det gjelder huset til Stefanas, han som var førstegrøden i Akaia, hengav de seg i selvfornektende tjeneste for de hellige.

Konklusjonen er at når det gjelder dåp av hele husstander så var det voksne personer som ble døpt.

Det neste argumentet for at barn ble døpt i urkirken er det apostelen Paulus skriver om de troendes barn i 1.Korinterbrev kapitel syv. Men den uttalelsen apostelen Paulus her kommer med beviser ganske enkelt det motsatte! Dette skriftstedet kan faktisk brukes som et bevis på at spedbarnsdåp, eller barnedåp om du vil, ikke eksisterte i apostolisk tid. For apostelen kunne ellers ikke ha sammenlignet de vantro og udøpte menn til troende kvinner med barna, i deres forhold til menigheten, om barna virkelig hadde vært døpt og dermed var en del av den lokale menigheten.

Dette til tross: apostelens bemerkning om barna: "men nå er de hellige", brukt som et bevis for barnedåpen. Men her har ordet "hellig", anvendt på de "vantro" menn, betydningen "ikke uren", så det er ikke nødvendig med en skilsmisse av den troende hustru fra den vantro mann. Et annet sted hvor ordet "hellig" brukes i denne betydningen er Apgj 10,14-28.

I neste artikkel skal vi se på bruken av Det gamle testamente i forsvaret av barnedåp.

(fortsettes)

Udøpte spedbarn ble lagt i massegraver fordi de likevel ikke kom til himmelen

Helt fram til 1980-tallet ble udøpte spedbarn lagt i massegraver i Nord-Irland. Siden udøpte spedbarn, i følge Romerkirken, likevel ikke kom til himmelen, ble de heller ikke begravd på en verdig måte, som foreksempel i en familiegrav.

Dette har nylig blitt avdekket etter at arkeologer har begynt å søke etter hundretalls udøpte spedbarn, som er blitt plassert i massegraver i utkanten av en katolsk kirkegård i Belfast. Som kjent lærer Romerkirken at dåpen er nødvendig for evig liv, og derfor bør barn døpes så raskt som mulig etter fødselen. De som av ulike årsaker ikke ble døpt fikk derfor ikke sine egne graver, eller ble lagt i familiegraver, men i massegraver. Det er etter påtrykk fra disse barnas foreldrene at arkeologer nå har begynt å lete etter deres levninger. Håpet er at de skal bli begravd på en verdig måte.

Det er ikke så mange år siden norske statskirkeprester sørget for at det ble satt en gul pinne ved graven til en baptist. Siden vi ikke bruker jordpåkastelse, mente mange statskirkeprester at vår begravelse ikke har gjort ordentlig. De sørget da for at det ble foretatt en jordpåkastelse etter at de sørgende var gått fra stedet. Jordpåkastelsen er en gammel hedensk skikk, som tidligere ble kalt jordfestelse. Man mente at uten denne skikken fikk ikke den døde fred, og kunne gå igjen etter seg!

Bildet er fra arbeidet som gjøres i Belfast for å finne levningene etter de udøpte barna.