Sterke reaksjoner på endring av dåpspraksis i Filadelfia Stockholm

I følge avisen 'Världen idag', er det sterke reaksjoner blant mange medlemmer i Filadeflia, Stockholm på forslaget om å endre medlemskriteriene.

Som jeg skrev fredag vil menighetens ledelse åpne for barnedøpte. En av de som reagerer er den profilerte pinsenestoren, Olof Djurfeldt.

Han er ingen hvem-som-helst i svensk eller nordisk pinsebevegelse. Olof Djurfeldt var den andre redaktøren for svenske Dagen, og den nærmeste medarbeideren til Lewi Pethrus. Han er medlem av Filadelfia Stockholm.

Til Världen idag sier det slik: 'Risikoen er at det leder til mindre frimodig dåpsforkynnelse'!

Han legger til: 'Det er jo fremfor alt forsamlinger som samarbeider med forsamlinger fra andre bevegelser som har endret linje og unntaksvis tar inn barnedøpte som medlemmer. Men det gjelder også noen andre, ganske så store forsamlinger. Det her kan jo lede til at en barnedøpt pinsevenns overflyttingsbevis ikke aksepteres av en annen pinsemenighet'.

Forslaget til endring av medlemskritieriene skal behandles i et menighetsmøte som ennå ikke er berammet.

Filadelfia Stockholm åpner for barnedøpte medlemmer

Jeg undrer meg over hva Lewi Pethrus (bildet) ville ha sagt om han hadde fått forelagt vedtaket fra menighetens nye lederskap: Barnedøpte skal nå få muligheten til å bli medlemmer av forsamlingen, uten å la seg døpe på bekjennelsen av sin tro.

Om ledelsen får det som den vil. Saken er ennå ikke behandlet i menighetsmøtet.

Filadelfia Stockholm er ikke alene om dette. Det samme synet er i ferd med å gjennomsyre mange pinse- og baptistmenigheter. Det er legitime årsaker til dette: I dag er familiene ofte delt: Den ene er barnedøpt, den andre ikke. Når de så blir en del av en menighet som praktiserer troende dåp, føler den som er barnedøpt seg tilsidesatt. I mange menigheter har man tatt hensyn til dette, ved at den som er barnedøpt får ta del i menighetsfellesskapet og de ulike virkegrenene, men har ikke stemmerett på menighetsmøtet.

En annen utfordring i en sak som denne er av teologisk karakter.

Det må være mulig å respektere at det finnes ulike syn på dåpen, uten at man skal oppgi den overbevisning man selv har i følge Skriften, for å tilpasse seg en utvikling i samfunnet. Både baptister og pinsevenner har betalt en høy pris for å la seg døpe på bekjennelsen av sin tro. Det er tilfelle både i Sverige og i Norge. Noen av dem mistet jobben sin, mange opplevde å bli sjikanert, noen til og med jaget fra stedet hvor de bodde. Andre oppleve yrkesforbud.

Mange av dagens pinse- og baptistmenigheter har også en mye lavere bevissthet om lærespørsmål. Det er flere årsaker til dette: individualismen spiller en stor rolle. Man blir medlemmer av menigheter ut fra andre kriterier enn før. Man ser etter hva slags tilbud den enkelte menighet har som passer ens egen eller familiens situasjon, og er ikke så opptatt lenger av hva menighetens læregrunnlag er. For det andre er det også slik at det undervises lite i troslære. Går man i en baptist- eller pinsemenighet er det sjeldent man hører undervisning om dåpen.

Dermed endres mye underveis.

Så gjenstår det å se om 'flaggskipet' til svenske pinsevenner følger lederskapets syn i saken, eller holder fast ved den gamle linjen.