Forsamlingen - Guds bolig og hvilested, del 1

I mitt eie har jeg en serie bøker skrevet av J.B Stoney, eller James Butler Stoney (bildet), født 13 mai 1814. De senere årene er Stoney, som hadde bakgrunn fra Plymouth Brethren, blitt gjenoppdaget av flere. Blant annet David Wilkerson, som trekker frem Stoney's sentrering om Jesus som et eksempel til etterfølgelse. Bokserien jeg har i mitt bibliotek er en prekensamling, og i bind 1 som jeg holder på med, finnes det en tale om forsamlingen - et yndet tema for våre Plymouth Brethren venner. Det har vært en fryd å studere dette tema sammen med J.B Stoney og se det lys han hadde over Skriften. Han tar utgangspunkt i Apgj 2,1-4:

"Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Og plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt. Så viste det seg delte tunger for dem, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. Og de nle alle fylt av Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale."

Stoney beskriver pinsefestens dag som den dagen Den Hellige Ånd for første gang kom ned over oss, "og da ble Guds bolig etablert av Ånden." Han henviser til Ef 2,22:

"I Ham ble også dere bygd opp sammen med de andre til EN BOLIG FOR GUD I ÅNDEN."

"Gud har en bolig, et tilholdssted på jorden," sier Stoney og han legger til: "den etableres her i Apgj 2."

J.B Stoney peker videre på at det er to handlinger som utføres av Den Hellige Ånd i Apgj 2. Den første handlingen har med etableringen av forsamlingen eller menigheten å gjøre. Han henviser til vers 2: "Og plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt." Så sier Stoney:

"Det står ikke at den fylte veggene men 'huset der de satt.' Disse ordene må vi holde fast ved i vårt sinn, dette er forsamlingen, som Den Hellige Ånd knytter seg til."

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg hører møteledere eller pastorer si: "Velkommen til Guds hus, det er så godt å være her i kveld." Dette er ikke bibelsk! Den kristne forsamlingen eller menigheten er ikke bygningen man samles i. I Den gamle pakt bodde Gud i en bygning: i tabernaklet eller Templet. Men slik forholder det seg ikke i Den nye pakt! Kirkens første martyr, diakonen Stefanus, tar jo opp dette og sier klart og tydelig fra om hva som gjelder i Den nye pakt:

"Men det var Salomo som bygde et hus for Ham. Men Den Høyeste bor ikke i templer bygd med hender, slik profeten sier: Himmelen er Min trone, og jorden er Min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for Meg? sier Herren, eller hvor er Mitt hvilested? Har ikke Min hånd gjort alt dette?" (Apgj 7,47-50)

Når vi snakker om kirkebygget eller møtesalen som Guds hus fordunkler vi sannheten om Guds forsamling. Guds hus, Guds hvilested er de som er gjenfødt. Guds Ånd bor i oss. Jeg hører med blant dem som er glad i kirkebygg. Det er fint å ha et sted å kunne samles, og som er innviet til å holde gudstjenester og møter. Men dette er ikke Guds hus!!! Det er kun en bygning. Det oppstår en rekke problemer når vi snakker om huset eller bygningen som Guds hus, blant annet fordi vi går glipp av det som er selve hovedsaken i Den nye pakt: det mysterium, den hemmelighet som har vært skjult fra før skapelsen av: forsamlingen, menigheten - den som er dyrekjøpt av Jesu blod.

(fortsettes)