Forsamlingen - Guds bolig og hvilested, del 3

Som jeg har nevnt holder jeg på å studere en prekensamling av J.B Stoney fra Plymouth Brethren, hvor han skriver om Kristi forsamling. Her understreker han noe som er av særdeles stor betydning. Stoney skriver:

"Herren sier: Jeg vil bygge Min menighet. Han sier ikke: Jeg har bygget bygget den."

Menigheten er noe aldeles nytt i Den nye pakt. Den oppstår etter at Israel har avvist Jesus, den beskrives som en hemmelighet, et mysterium som har eksistert i Guds tanke siden før verden ble skapt. Apostelen Peter skriver om dette i 1.Pet 2,4-5: "Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som ble forkastet av mennesker, men er utvalgt av Gud og dyrebar, da blir også dere, som levende steiner bygd opp til et åndelig hus ..."

Gud har ikke forkastet sitt folk, jødene. Han har gitt dem helt spesielle løfter, både når det gjelder landet og folket. De løftene gjelder nå og i fremtiden. Men, som Derek Prince sier, Gud har to folk: Israel og de som utgjør menigheten.

Når du er frelst, er du blitt en slik levende stein, og disse levende steinene er det som utgjør Hans åndelige hus. Til sin unge medarbeider Timoteus, skriver apostelen Paulus:

"... Guds hus, som er Den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll." (1.Tim 3,15b)

I en ny serie med artikler skal vi se nærmere på Guds lengsel etter å bo blant sitt folk på jorda. Vi tar utgangspunkt i Den gamle pakt, for så å bevege oss inn i Den nye.

Bildet viser en Plymouth Brethren forsamling i Chadwell Heath i England i 1917.

Forsamlingen - Guds bolig og hvilested, del 2

I går siterte jeg J.B Stoney (bildet) som sa at Guds Hellige Ånd fylte huset der de 120 var samlet på pinsefestens dag, og ikke veggene! Menigheten er ingen bygning, og det blir helt feil når vi ønsker velkommen til Guds hus på søndagens gudstjeneste. Gud bor ikke lenger i hus gjort av teltstoff eller stein. "Eller vet dere ikke," skriver apostelen Paulus, "at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd, som er i dere, som dere har fra Gud, og at dere ikke tilhører dere selv." (1.Kor 1,19) Kristus bor i sin forsamling, og den består av gjenfødte mennesker.

Jeg siterte Stoney på at det var to ting Den Hellige Ånd gjorde på pinsefestens dag: Han fylte huset der de 120 var samlet. Det skrev jeg om i gårsdagens artikkel. Det andre Ånden gjorde var å fylle hver eneste en av de 120.

I sin undervisning om forsamlingen sier J.B Stoney at vi aldri vil kunne forstå hva den kristne forsamlingen er, om du ikke forstår at forsamlingen er "en bolig for Gud i Ånden." Ikke bygningen, ikke huset, men menneskene som er fylt av Ånden: "I Ham blir også dere bygd opp sammen med de andre til en Guds bolig i Ånden." (Ef 2,22) Jeg tror Stoney har aldeles rett, og jeg tror at dette er det dessverre ikke mange som ser. Det er bedrøvelig å se den manglende forståelsen av hva Guds menighet er. Hadde vi forstått den i vår individualistiske tid, så hadde mangt og mye sett helt annerledes ut. I dag skal man være kristen på egenhånd, et helt ukjent begrep i Det nye testamente.

I Matt 16,15-18 leser vi:

"Han sa til dem: Men hvem sier så dere at Jeg er? Simon Peter svarte og sa: Du er Kristus, Den levende Guds Sønn. Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon Bar-Jona, for kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men Min Far, Han som er i Himmelen. Og Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippen vil Jeg bygge Min menighet. Og dødsrikets porter skal ikke få makt over den."

"Det er første gangen vi støter på disse ordene: Min menighet," skriver J.B Stoney. I Det gamle tesatmente brukes ordet "forsamling". Stoney setter ordene fra Matteus 16 i sammenheng med Matt 14,10. Det har jeg aldri sett noen gjøre før, men jeg finner det svært interessant. I Matt 14,10 leser vi: "Så sendte han noen og fikk Johannes halshogd i fengslet." Hvilken sammenheng har så dette med Matt 16,15-18? Jo, sier Stoney: "Gjennom dette så Herren at Han kom til å bli avvist av sitt eget folk. Gud hadde bodd i skyen blant Israels folk, men herligheten hadde blitt borte. Det er fra nå av at Herren annonserer en ny struktur, og denne nye strukturen er Menigheten. Han sier: "På denne klippen vil Jeg bygge Min menighet." Denne klippen var Jesus Kristus selv."

Så skriver Stoney noe vi skal merke oss, og dette er viktig i en tid hvor enkelte ikke skiller mellom Israel som folk og Guds menighet i Den nye pakt. Stoney skriver:

"Herren sier: Jeg vil bygge Min menighet. Han sier ikke: Jeg har bygget den. Mange tror at menigheten har eksistert siden Abel. Det stemmer ikke. Det er noe helt nytt."

Jeg finner dette svært interessant. Vi må lære oss til å forholde oss til det Gud forholder seg til. I 1.Kor 10,32 leser vi:

"Vær derfor ikke til anstøt verken for jødene eller for grekerne eller for Guds menighet."

Det er disse tre gruppene Gud forholder seg til; hver med sine lover og løfter.

(fortsettes)

Forsamlingen - Guds bolig og hvilested, del 1

I mitt eie har jeg en serie bøker skrevet av J.B Stoney, eller James Butler Stoney (bildet), født 13 mai 1814. De senere årene er Stoney, som hadde bakgrunn fra Plymouth Brethren, blitt gjenoppdaget av flere. Blant annet David Wilkerson, som trekker frem Stoney's sentrering om Jesus som et eksempel til etterfølgelse. Bokserien jeg har i mitt bibliotek er en prekensamling, og i bind 1 som jeg holder på med, finnes det en tale om forsamlingen - et yndet tema for våre Plymouth Brethren venner. Det har vært en fryd å studere dette tema sammen med J.B Stoney og se det lys han hadde over Skriften. Han tar utgangspunkt i Apgj 2,1-4:

"Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Og plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt. Så viste det seg delte tunger for dem, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. Og de nle alle fylt av Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale."

Stoney beskriver pinsefestens dag som den dagen Den Hellige Ånd for første gang kom ned over oss, "og da ble Guds bolig etablert av Ånden." Han henviser til Ef 2,22:

"I Ham ble også dere bygd opp sammen med de andre til EN BOLIG FOR GUD I ÅNDEN."

"Gud har en bolig, et tilholdssted på jorden," sier Stoney og han legger til: "den etableres her i Apgj 2."

J.B Stoney peker videre på at det er to handlinger som utføres av Den Hellige Ånd i Apgj 2. Den første handlingen har med etableringen av forsamlingen eller menigheten å gjøre. Han henviser til vers 2: "Og plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt." Så sier Stoney:

"Det står ikke at den fylte veggene men 'huset der de satt.' Disse ordene må vi holde fast ved i vårt sinn, dette er forsamlingen, som Den Hellige Ånd knytter seg til."

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg hører møteledere eller pastorer si: "Velkommen til Guds hus, det er så godt å være her i kveld." Dette er ikke bibelsk! Den kristne forsamlingen eller menigheten er ikke bygningen man samles i. I Den gamle pakt bodde Gud i en bygning: i tabernaklet eller Templet. Men slik forholder det seg ikke i Den nye pakt! Kirkens første martyr, diakonen Stefanus, tar jo opp dette og sier klart og tydelig fra om hva som gjelder i Den nye pakt:

"Men det var Salomo som bygde et hus for Ham. Men Den Høyeste bor ikke i templer bygd med hender, slik profeten sier: Himmelen er Min trone, og jorden er Min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for Meg? sier Herren, eller hvor er Mitt hvilested? Har ikke Min hånd gjort alt dette?" (Apgj 7,47-50)

Når vi snakker om kirkebygget eller møtesalen som Guds hus fordunkler vi sannheten om Guds forsamling. Guds hus, Guds hvilested er de som er gjenfødt. Guds Ånd bor i oss. Jeg hører med blant dem som er glad i kirkebygg. Det er fint å ha et sted å kunne samles, og som er innviet til å holde gudstjenester og møter. Men dette er ikke Guds hus!!! Det er kun en bygning. Det oppstår en rekke problemer når vi snakker om huset eller bygningen som Guds hus, blant annet fordi vi går glipp av det som er selve hovedsaken i Den nye pakt: det mysterium, den hemmelighet som har vært skjult fra før skapelsen av: forsamlingen, menigheten - den som er dyrekjøpt av Jesu blod.

(fortsettes)

Å være en del av menigheten, del 3

Her følger tredje artikkel fra Watchman Nee's (bildet) undervisning holdt for ledere innen "Den lille flokk", navnet på det nettverket av menigheter han var leder for i Kina, i 1948. Watchman Nee henviser her til det uttrykk som apostelen Paulus bruker om menigheten i Ef 2,19: "Guds husfolk."

"Vi må kjenne til at Gud har et hvilested, et bosted på jorden. Tanken om at Gud har et slikt bosted starter med Tabernaklet. Nå bor Han i menigheten, for menigheten er i dag stedet hvor Gud bor. Vi, de mange, er ført sammen til å bli Guds bosted. Som enkeltindivider er vi ikke det. Det tar mange Guds barn for å bli en Guds bolig i Ånden. 1.Pet 2,5 forteller oss: "... som levende steiner, bygd opp til et åndelig hus."

Kan en troende bli et hus? Hvis det ikke er noen steiner som bygges oppå andre steiner, så er ikke det noe godt tegn, for det er et uttrykk for en ruin. Det taler om det som kommer etter at en dom er falt når ingen stein legges på en annen. La din stein bli bygd sammen med de andre steinene og du vil ha et hus.

Så snart man kommer til tro på Herren, blir man en av steinene i Guds bosted. Man er en stein, men inntil man relaterer seg til en annen stein, er man ubrukbar. Selv om man lever, vil man miste evnen til å bli nyttig og gå glipp av den åndelige rikdom så fremt man ikke føres sammen med andre steiner og blir Guds hvilested."

Så siterer Watchman Nee en mann han kaller Mr Stoney. Jeg formoder at det er J.B Stoney han sikter til. Watchman Nee hadde en periode god kontakt med Plymouth Brethren og en god del av hans undervisning er tydelig påvirket av brødrene. J.B Stoney (1814-1897) var en hengitt Herrens tjener, og det finnes mye bevart av hans undervisning. Selv har jeg i mitt eie 14 bind av hans prekener og øvrige undervisning, bøker jeg verdsetter høyt. David Wilkerson sier selv at J.B Stoney har vært en viktig påvirkningsfaktor i hans liv og tjeneste.

Sitatet som Watchman Nee henter frem er dette:

"Den mest vidunderlige ting skjedde etter at jeg ble frelst. En dag visste jeg at jeg var en del av det materiale som trengs for å bygge et bosted for Kristus. Det var herlig for meg."

Om dette skriver Watchman Nee: "Når jeg leste dette forekom det meg ganske ordinært. Jeg klarte ikke å se det vidunderlige i dette. Men når jeg gjenkaller dette i dag er jeg hjertens enig med det Mr Storney så, en vil om man forstår det han sier bli berørt ved å dvele ved innholdet.

Takk Gud, vi er virkelig det materiale som trengs for på bygge Herrens hus. Beholdes dette materialet for seg selv vil det bli ødelagt, å være uavhengig er å bli frarøvet de rikdommene Gud vil vi skal nyte. Hvis vi skal omfatte Gud trenger vi å bli ført sammen."

(fortsettes)