Hva kjennetegner falske profeter og lærere, del 7

Serien med kjennetegn på falske og sanne ledere fortsetter her, med det sjette punktet:

6. Falske ledere har ugudelig karakter; sanne ledere er konsekvent gudfryktige.

Et viktig kjennetegn på falske ledere er deres ugudelige karakter. Under Den gamle pakt leser vi disse avslørende ordene hos profeten Jeremia:

"Om profetene. Mitt hjerte er knust i mitt indre. Mine bein skjelver. Jeg er som en drukken mann, som en mann overmannet av vin, for Herrens skyld og på grunn av Hans hellige ord. For landet er ful av slike som lever i hor, og landet sørger på grunn av forbannelsen. Beitemarkene i ødemarken tører bort. Deres livsvei er ond, og urettmessig har de makt." (Jer 23,9-14)

Hos profeten Sefanja leser vi dette: "Hennes profeter er tøylesløse, menn som går fram med forræderi. Hennes prester er har vanhelliget helligdommen, de har øvd vold mot loven." (Sef 3,4)

Vi møter det samme i Det nye testamente. Judas beskriver falske ledere som "ugudelige som forvender Guds nåde til løsaktighet og fornekter den eneste Herre Gud og vår Herre Jesus Kristus." (v.4b) Dette er menn, skriver Judas, som: "drømmene" som "besmitter også kroppen ... de forkaster myndighet og spotter de høye makter." (v.8) Disse "lever etter sine egne lyster. Og de taler store og stolte ord med sin munn og smigrer folk for å oppnå fordeler." (v.16) Apostelen Peter skriver om det samme, i 2.Pet 2,10-14, og skriver om dem som "vandrer etter syndenaturen i urenhetens lyst, og som forakter myndighet. De er overmodige og egenrådige... De taler ondt om de ting de ikke forstår ... de regner det som en glede å bruke dagen til et utsvevende liv. De er som skamflekker og styggedommer, og de fråtser i sine egne forførelser mens de fester sammen med dere. Deres øyne er fulle av horkvinnen, og de kan ikke opphøre med å synde. De lurer ubefestede sjeler. De har et hjerte som er opplært i grådighet, og de er forbannelsens barn."

Notèr deg forskjellen på et gudfryktig menneske! Til den kristne forsamlingen i Tessalonki skriver Paulus: "For vår formaning kom ikke av villfarelse eller urenet, og dne var heller ikke preget av svik. Men ettersom vi var blitt prøvd av Gud for å bli betrodd evangeliet, så taler vi også, ikke for å tekkes mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler har rett til å opptre med tyngde. Men vi var milde blant dere, på samme måte som en mor nærer sine egne barn." (1.Tess 2,3-7) I det samme kapitlet, i vers 10 leser vi: "Dere er vitner, og Gud også, om hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror."

Timoteus, den unge medarbeideren til Timoteus, får beskjed om: "vær et forbilde for de troende i ord, i ferd, i kjærlighet, i ånd, i tro og renhet." (1.Tim 4,12b)

En biskop eller tilsynsmann skal: "være uklanderlig, èn kvinnes mann, edruelig, sindig, ha god oppførsel, være gjestfri og være i stand til å undervise. Han må ikke være henfallen til vin, ikke brutal, ikke grådig etter urettmessig vinning, men mild, ikke stridslysten, ikkr pengekjær." (1.Tim 3,2-3)

Med andre ord: en leder må ha en gudfryktig karakter, som vokser frem gjennom Den Hellige Ånds beskjæring og tukt.

(fortsettes)

Billedtekst: En mennonite biskop og hans hustru er et eksempel på gudfryktige mennesker som tar Guds ord på ramme alvor.