Viser innlegg med etiketten Kristi forklarelsesdag. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kristi forklarelsesdag. Vis alle innlegg

søndag, februar 12, 2023

Den lysomspente Gud - noen tanker om Kristi forklarelsesdag


Overskriften er hentet fra Ronald Fangens sterke og blendende vakre dikt 'Pasjon'. Hele verselinjen lyder slik: "Du, Herre, er det sikre pant. Du er det klare bud fra ham som ingen her kan se: Den lysomspente, skjulte Gud. Deg ser vi, Herre, og jeg vet: Ved slutten av min vei når dette hjertes uro dør - da skal jeg møte deg."

Jeg kom til å tenke på forfatteren Ronald Fangen, der han satt i nazistenes fengsel og var blitt et vergeløst offer for angsten, da jeg leste teksten for Kristi forklarelsesdag, som er  i dag, "Den lysomspente Gud" passer så godt som overskrift på prekenteksten fra Joh 17,1-9. Fangen ble møtt av Lyset. På Kristi forklarelsesdag får vi er ørlite glimt av Jesus slik Han er i himmelens herlighetslys.

Etter hvert som årene går er ordene fra Johannes-prologen blitt sterkere og sterkere for meg: "Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskens lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det." (Joh 1,3-5) 

I Det gamle testamente møter vi begrepet 'kavåd'. Det brukes om den lysglansen som Gud bor i. Apostelen Paulus refererer till dette i det første brevet han skriver til Timoteus: "... han som bor i et lys dit ingen kan komme..." (1.Tim 6,16)

Taborfjellet blir et slikt 'tynt sted' - som kelterne snakker om - hvor den flortynne hinna mellom himmel og jord brister - og man kan erfare Guds  manifesterte nærvær. Som på Sinaifjellet, hvor Moses møtte Guds herlighet i den brennende tornebusken og oppe i fjellrevnene da Moses får se Gud bakfra.

Denne Guds 'kavåd' er blitt åpenbart i Sønnen, i Jesus.

Peter, som var en av tre disipler som fikk oppleve dette forunderlige som skjedde på Tabor, skriver om det i et av sine brev. Der skriver Peter at Faderen på fjellet, "ga Sønnen ære og herlighet..." (2.Pet 1,17) Det er hva Kristi forklarelse handler om.

Kristi forklarelsesdag viser oss også hvor nær himmelen er jorden. Dagen er en flik av himmelrike på jord.

søndag, februar 20, 2022

Ikke del alt med alle - om det fortrolige samfunnet med Herren


Kristi forklarelsesdag. søndag 20.februar 2022/Prekentekst: Luk 9.28-36

Jeg er ganske sikker på det: Var det vi som hadde opplevd å få møte Moses og Elia oppe på Tabor-fjellet, hadde vi løpt avgårde og fortalt det til den første vi møtte! Det hadde vært så spektakulært og overveldende at få ville ha klart å tie stille om det, sensasjonslystne som vi er. Ikke slik med de tre disiplene som var vitne til det helt spesielle besøket, røsten som kom himmelen, opplevelsen av Guds herlighetsky og Kristi forklarelse. Om Peter, Johannes og Jakob heter det her hos Lukas: "Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett." (v.36)

Her er det en viktig åndelig lekse å lære! Det er noe som hører en åndelige privatsfæren til som ikke vedkommer andre! Skal du ha Guds fortrolighet må du lære deg til å tie. Apostelen Paulus ventet i 14 år med å fortelle om sine syner og åpenbaringer! Jesus sier ved en anledning at Han ikke lenger kaller oss tjenere, men venner. Vennskap bygger på fortrolighet, og Peter, Johannes og Jakob hørte til den innerste kretsen rundt Jesus, som Han kunne ta med inn i et fortrolig bønnefellesskap som altså kulminerte i Kristi forklarelse. 

Opplevelsen gjorde et så sterkt, ja uutslettelig, inntrykk på apostelen Peter at han år senere omtaler denne hendelsen på denne måten: "... vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud, vår Far, den gaang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet. 'Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.' Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet." (2.Pet 1,16b-18)

Evangeliet etter Lukas er blitt kalt for 'bønnens evangelium', for ingen av de andre evangelistene gir oss et slikt innblikk i Jesu bønneliv og skriver så mye om bønnen, som legen og historikeren Lukas. Som her i dagens prekentekst: "Omkring åtte dager etter at Jesus hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be." (v.28)

Ved flere anledninger leser vi at Jesus oppsøkte et fjell for å be. Han brukte naturen som bønnerom. Det er et godt sted å be, når man har himmelhvelvingen over seg. Vi vet av andre skriftsteder at Herren tilbrakte tidlige morgener ute i naturen, på øde steder eller i fjellet for å søke sin Far og for å be, ja også netter tilbrakte Herren i bønn. 

Det er mens han ber at underet skjer! "Og mens han ba, ble ansiktet hans helt forandret, og klærne hans ble blendende hvite." (v.29) 

Guds herlighet kommer! Da forandres alt. Ingenting kan sammenlignes med Guds Shekinah - Guds herlighet. Jeg merker meg at Lukas har mye å si om dette: Først i vers 29, så i vers 31 og til slutt i vers 34. Alle tre stedene omtaler Guds herlighet, og i vers 34 heter det: "Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen." Det er den samme herlighetsskyen som fylte Tempelet, og som gjorde at man ikke klarte å bli stående og det er den samme herlighetsskyen som overskygget Maria. Bibelen forteller oss at Gud bor i en lysglans, og denne herligheten følger Ham der hvor han åpenbarer seg. Jeg merker meg at Lukas skriver at de tre disiplene "kom inn i den". Så konkret var dette! Jeg merker meg også at herlighetsskyenen fremmer gudsfrykt og ærbødighet: de tre disiplene blir forferdet.

Så står Moses og Elia frem1 Det må ha vært overveldende - det også! Det er noe sterkt symbolsk som skjer. Moses representerte Loven, Elia profetene. "Sammen representerte de to hele fylden av Guds forberedende frelsesplan i Det gamle testamente", skriver presten, journalisten og tidligere redaktør av Dagen, Odd Sverre Hove i sin tekstgjennomgåelse av søndages prekentekst i Dagen fredag, og legger til: "Den planen Gud der åpenbarte profetisk, er det som nå skal fullbyrdes og fullendes. Og det er åpenbart grunnen til dette strategiske samrådigsmøtet. Matteus sier riktignok ikke hva som de tre snakket om. Men det sier Lukas i vers 31. De snakket om Jesu død, som han skulle fullbyrde kort tid senere i Jerusalem."

Midt oppe i alt dette så sovner de tre disiplene! Er det mulig. "De var tynget av søvn." (v.32) Det viser vel bare hvor menneskelige de var, og de er fullt med når de endelig våkner og aner noe av det som skjer rundt dem. Da er det at Peter tenker på hytter! "Mester, det er godt at vi er her! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia." (v.33) Men altså ingen til de tre disiplene. Og hva skulle vel Moses og Elia med en jordisk hytte, de som allerede befant deg i herligheten? Lukas konkluderer med at Peter "visste ikke hva han sa." (v.33)

Midt i dettemøtet får Jesus sin himmelske Fars bekreftelse, stemmen fra himmelen: "Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!" (v.35)

Det er andre gangen dette skjer. Den første himmelske bekreftelsen kom ved Jesu dåp i Jordan,  helt ved innledningen av Jesu tjeneste. Den andre gangen skjer det oppe på dette hellige fjellet, som Peter i sitt brev skulle omtale det som, når Herren Jesus startet på den andre fasen av Hans jordiske tjeneste, Hans lidelsesvei.

fredag, august 06, 2021

Ansiktet Hans skinte som solen


 Jeg vet ikke om hvor mange som har fått det med seg, men i dag er det Kristi forklarelsesdag. Dagen feires 6. august og er en av Kirkeårets store og strålende Kristusfester. Spesielt blant våre ortodokse venner er dette en av årets store dager. Her i vest ble dagen feiret fra 800-tallet.  

Våre ortodokse venner snakker også om 'det uskapte lyset', og på Tabor blir "Jesus forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset." (Matt 17,2). Derfor snakker våre ortodokse venner om 'Taborlyset'.

Det kristne livet er grunnet på et faktum - Gud som blir menneske. Kristus er verdens lys, "dette lys har en forunderlig innvirkning på oss", skriver arkimandrit Sofrony i boken: 'Vi skal se Ham som han er'.

Når Guds herlighetssky letter fra Tabor, ser disiplene ingen andre enn Jesus. Mer trengs ikke. Han er Guds ett og alt, Guds endelige svar. Han er herligheten manifestert. Kristus er Guds 'eikon', 'ikon', - bilde. Disiplene har sett Kristi herlighet der oppe på fjellet.

I en av antifonene som synges eller fremsies i tidebønnene for denne dagen heter det:

"I dag strålte Kristi ansikt som solen, og klærne hans ble hvite som sne."

Peter, som sammen med Jakob og Johannes, blir vitne til denne forvandlingen av Jesus, klarer ikke å glemme hva han så og var vitne til. Han skriver om det i et av sine brev:

"Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og vi så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: 'Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg min glede.' Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet." (2.Pet 1,16-18)

Den røsten med denne bekreftelsen: 'Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg min glede', får Jesus høre to ganger i sitt liv. Ved dåpen i Jorden, altså ved inngangen til Hans jordiske tjeneste, og her, oppe på Forklarelsesberget, like før Han skulle begynne på lidelsesveien. Begge gangen trengte Jesus himmelsk stadfestelse og trygghet i Hans livsvei. Det er også noe å tenke på for oss. Vi trenger også slike bekreftelser om at vi er elsket ved avgjørende veikryss i livet. Da trenger vi glimt av himmelen.

onsdag, august 07, 2019

Et glimt av himmelen

I går feiret vi med hele den kristne kirke Kristi forklarelsesdag. Den er virkelig en grunn til å feire! Det er en stor og strålende Kristusfest. Det er det som er så fint med kirkeåret at det stadig er noe nytt fra evangeliene å glede seg over.

I en av antifonene på denne store festdagen heter det: 'I dag strålte Kristi ansikt som solen, og klærne hans ble hvite som sne.'

Tre av disiplene til Jesus får være med ham opp på fjellet og får oppleve skjellsettende øyeblikk, når jord møter himmel. De får se Guds herlighet slik den opptrer når tidens hinne blir gjennomskinnelig. Om denne hendelsen skriver Basileios av Cæsarea: 'Den lyste med et skinn som var sterkere enn solen. De ble altså regnet som verdige til å se den første frukten av hans gjenkomst.'

Våre ortodokse venner snakker også om 'det uskapte lyset', og på Tabor blir "Jesus forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset." (Matt 17,2). Derfor snakker våre ortodokse venner om 'Taborlyset'.

Det kristne livet er grunnet på et faktum - Gud som blir menneske. Kristus er verdens lys, "dette lys har en forunderlig innvirkning på oss", skriver arkimandrit Sofrony i boken: 'Vi skal se Ham som han er'.

Når Guds herlighetssky letter fra Tabor, ser disiplene ingen andre enn Jesus. Mer trengs ikke. Han er Guds ett og alt, Guds endelige svar. Han er herligheten manifestert. Kristus er Guds 'eikon', 'ikon', - bilde. Disiplene har sett Kristi herlighet der oppe på fjellet.

Peter, som sammen med Jakob og Johannes, blir vitne til denne forvandlingen av Jesus, klarer ikke å glemme hva han så og var vitne til. Han skriver om det i et av sine brev:

"Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og vi så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: 'Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg min glede.' Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet." (2.Pet 1,16-18)

Den røsten med denne bekreftelsen: 'Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg min glede', får Jesus høre to ganger i sitt liv. Ved dåpen i Jorden, altså ved inngangen til Hans jordiske tjeneste, og her, oppe på Forklarelsesberget, like før Han skulle begynne på lidelsesveien. Begge gangen trengte Jesus himmelsk stadfestelse og trygghet i Hans livsvei. Det er også noe å tenke på for oss. Vi trenger også slike bekreftelser om at vi er elsket ved avgjørende veikryss i livet. Da trenger vi glimt av himmelen.

mandag, august 06, 2018

Kristi forklarelse og Taborlyset

Jeg vet ikke om hvor mange som har fått det med seg, men i dag er det Kristi forklarelsesdag. Dagen feires 6. august og er en av Kirkeårets store og strålende Kristusfester. Spesielt blant våre ortodokse venner er dette en av årets store dager. Her i vest ble dagen feiret fra 800-tallet.                                                       

Våre ortodokse venner snakker også om 'det uskapte lyset', og på Tabor blir "Jesus forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset." (Matt 17,2). Derfor snakker våre ortodokse venner om 'Taborlyset'.

Det kristne livet er grunnet på et faktum - Gud som blir menneske. Kristus er verdens lys, "dette lys har en forunderlig innvirkning på oss", skriver arkimandrit Sofrony i boken: 'Vi skal se Ham som han er'.

Når Guds herlighetssky letter fra Tabor, ser disiplene ingen andre enn Jesus. Mer trengs ikke. Han er Guds ett og alt, Guds endelige svar. Han er herligheten manifestert. Kristus er Guds 'eikon', 'ikon', - bilde. Disiplene har sett Kristi herlighet der oppe på fjellet.

I en av antifonene som synges eller fremsies i tidebønnene for denne dagen heter det:

"I dag strålte Kristi ansikt som solen, og klærne hans ble hvite som sne."

Peter, som sammen med Jakob og Johannes, blir vitne til denne forvandlingen av Jesus, klarer ikke å glemme hva han så og var vitne til. Han skriver om det i et av sine brev:

"Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og vi så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: 'Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg min glede.' Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet." (2.Pet 1,16-18)

Den røsten med denne bekreftelsen: 'Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg min glede', får Jesus høre to ganger i sitt liv. Ved dåpen i Jorden, altså ved inngangen til Hans jordiske tjeneste, og her, oppe på Forklarelsesberget, like før Han skulle begynne på lidelsesveien. Begge gangen trengte Jesus himmelsk stadfestelse og trygghet i Hans livsvei. Det er også noe å tenke på for oss. Vi trenger også slike bekreftelser om at vi er elsket ved avgjørende veikryss i livet. Da trenger vi glimt av himmelen.