Den lysomspente Gud - noen tanker om Kristi forklarelsesdag

Overskriften er hentet fra Ronald Fangens sterke og blendende vakre dikt 'Pasjon'. Hele verselinjen lyder slik: "Du, Herre, er det sikre pant. Du er det klare bud fra ham som ingen her kan se: Den lysomspente, skjulte Gud. Deg ser vi, Herre, og jeg vet: Ved slutten av min vei når dette hjertes uro dør - da skal jeg møte deg."

Jeg kom til å tenke på forfatteren Ronald Fangen, der han satt i nazistenes fengsel og var blitt et vergeløst offer for angsten, da jeg leste teksten for Kristi forklarelsesdag, som er  i dag, "Den lysomspente Gud" passer så godt som overskrift på prekenteksten fra Joh 17,1-9. Fangen ble møtt av Lyset. På Kristi forklarelsesdag får vi er ørlite glimt av Jesus slik Han er i himmelens herlighetslys.

Etter hvert som årene går er ordene fra Johannes-prologen blitt sterkere og sterkere for meg: "Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskens lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det." (Joh 1,3-5) 

I Det gamle testamente møter vi begrepet 'kavåd'. Det brukes om den lysglansen som Gud bor i. Apostelen Paulus refererer till dette i det første brevet han skriver til Timoteus: "... han som bor i et lys dit ingen kan komme..." (1.Tim 6,16)

Taborfjellet blir et slikt 'tynt sted' - som kelterne snakker om - hvor den flortynne hinna mellom himmel og jord brister - og man kan erfare Guds  manifesterte nærvær. Som på Sinaifjellet, hvor Moses møtte Guds herlighet i den brennende tornebusken og oppe i fjellrevnene da Moses får se Gud bakfra.

Denne Guds 'kavåd' er blitt åpenbart i Sønnen, i Jesus.

Peter, som var en av tre disipler som fikk oppleve dette forunderlige som skjedde på Tabor, skriver om det i et av sine brev. Der skriver Peter at Faderen på fjellet, "ga Sønnen ære og herlighet..." (2.Pet 1,17) Det er hva Kristi forklarelse handler om.

Kristi forklarelsesdag viser oss også hvor nær himmelen er jorden. Dagen er en flik av himmelrike på jord.

Hvile og god omsorg midt i tjenesten

3.søndag i påsketiden/Prekentekst: Mark 6,30-44

Hvilen hører med til tjenesten. Apostlene gjør opp status for det de har vært med på så langt, og så inviterer Jesus dem til å slappe av! Det er så lett å glemme denne sunne kombinasjonen, og i sin tjenesteiver brenne lyset i begge ender. "Han sier til dem: Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt." (v.31a) Å, som vi trenger disse øde stedene med Jesus! Folket trengte seg inn på Jesus - og på apostlene - fra alle kanter: "For det var mange som kom og gikk, så de ikke engang fikk tid til å spise." (v.31b) Det er ikke et nederlag om man kjenner behov for å ta en pause fra tjenesten man står i for Jesus. Det er motsatt. Det er et tegn på sunnhet. Vi trenger alle tid 'for å være for oss selv'. Vi er ikke bare ånd, men sjel og kropp! Jesus sa ved en anledning: "De fattige har dere alltid iblant dere". Med andre ord: behovene vil alltid være der! De blir ikke borte. Men driver man rovdrift på seg selv, vil kroppen og sjelen ogg ånden vår til slutt si tydelig fra!

La oss derfor ta imot invitasjonen fra Jesus om å trekke oss tilbake, til de øde stedene, for å hvile oss - sammen med Jesus.

Denne søndagen i kirkeåret kalles "hyrdesøndagen" og har som fokus Guds omsorg for mennesket, her i form av noe å spise for de som er sultne. Gud har omsorg for hele mennesket, ikke bare for deres åndelige behov. Evangeliene har flere brødunder-beretninger. Vi har denne, som utgjør dagens prekentekst, hvor 5000 menn foruten kvinner og barn, mettes. I Matt 15,29-39 er det snakk om 4000. Markus har med begge beretningene. Først den som forteller om 5000 og senere i Mark 8,1flg den som handler om de 4000. Det er likevel en forskjell på dem, så vi må formode at det er snakk om to hendelser. I den første er det snakk om "fem brød og to fisker" (Mark 6,38), mens det i den andre beretningen er snakk om "sju brød" (Mark 8,5) og "noen få småfisker" (Mark 8,7)

Vel så interessant som antallet mennesker som får del i praktisk hverdagsomsorg fra Jesu side er det som skjer når Jesus bryter brødet og ber velsignelsesbønnen. 

Jeg merker meg ordene som brukes i Mark 6,41: "Så tok han de fem brødene og de to fisskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen. Så brøt han brødene og ga dem til disiplene for at de skulle gi til folket..." 

"Brøt" og "ga". Det er det samme Jesus gjør når Han innstifter nattverden! Og da som nå ber også Jesus velsignelsesbønnen. Hvilken bønn er det snakk om? Den jødiske, som ifølge gammel jødisk tradisjon lyder slik: "Velsignet være du, Herre vår Gud, universets (eller altets) konge, som lot brødet vokse fram fra jorden."