Kristi forklarelse og Taborlyset

Jeg vet ikke om hvor mange som har fått det med seg, men i dag er det Kristi forklarelsesdag. Dagen feires 6. august og er en av Kirkeårets store og strålende Kristusfester. Spesielt blant våre ortodokse venner er dette en av årets store dager. Her i vest ble dagen feiret fra 800-tallet.                                                       

Våre ortodokse venner snakker også om 'det uskapte lyset', og på Tabor blir "Jesus forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset." (Matt 17,2). Derfor snakker våre ortodokse venner om 'Taborlyset'.

Det kristne livet er grunnet på et faktum - Gud som blir menneske. Kristus er verdens lys, "dette lys har en forunderlig innvirkning på oss", skriver arkimandrit Sofrony i boken: 'Vi skal se Ham som han er'.

Når Guds herlighetssky letter fra Tabor, ser disiplene ingen andre enn Jesus. Mer trengs ikke. Han er Guds ett og alt, Guds endelige svar. Han er herligheten manifestert. Kristus er Guds 'eikon', 'ikon', - bilde. Disiplene har sett Kristi herlighet der oppe på fjellet.

I en av antifonene som synges eller fremsies i tidebønnene for denne dagen heter det:

"I dag strålte Kristi ansikt som solen, og klærne hans ble hvite som sne."

Peter, som sammen med Jakob og Johannes, blir vitne til denne forvandlingen av Jesus, klarer ikke å glemme hva han så og var vitne til. Han skriver om det i et av sine brev:

"Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og vi så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: 'Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg min glede.' Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet." (2.Pet 1,16-18)

Den røsten med denne bekreftelsen: 'Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg min glede', får Jesus høre to ganger i sitt liv. Ved dåpen i Jorden, altså ved inngangen til Hans jordiske tjeneste, og her, oppe på Forklarelsesberget, like før Han skulle begynne på lidelsesveien. Begge gangen trengte Jesus himmelsk stadfestelse og trygghet i Hans livsvei. Det er også noe å tenke på for oss. Vi trenger også slike bekreftelser om at vi er elsket ved avgjørende veikryss i livet. Da trenger vi glimt av himmelen.

Å se Gud for de andres skyld

'Opplevelsen av at tiden er inne da Gud er nærværende, virkelig og så nær at vi knapt kan tro at ikke alle kan se Ham slik som vi gjør, gis oss for å fordjupe vårt bønneliv og gi oss kraft til å tjene Gud', skriver Henri Nouwen og legger til:

'Har vi opplevd Gud en slik hellig stund, får vi en livslang lengsel etter å være hos Gud og fortelle til andre om den Gud vi har opplevd.

Peter sier flere år etter Jesu død at hans opplevelse på fjellet Tabor ligger til grunn for hans vitnesbyrd. Han sier:

'For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet ... da vi var sammen med ham på det hellige fjell'. (2.Pet 1,16-18)

Å se Gud under de herlige stundene i livet er å se Gud for de andres skyld'.

(Oversatt fra Henri Nouwen: Bread for the Journey)