Uten tårer kan vi ikke se Gud

"La ingen bli villedet eller villlede seg selv med tomme ord - før vi har sørget og felt tårer, har vi ikke fått et nytt sinnelag, heller ikke har vi et ønske om virkelig forandring eller ærefrykt for Gud i vårt hjerte. For vi har ennå ikke blitt oss bevisst vår skyld eller dømt oss selv, og sjelen har heller ikke fått en forsmak på den ytterste dom og den evige pine. For hadde vi dømt oss selv, om vårt hjerte så var blitt grepet av dette og kjent det, da ville våre tårer strømme.

Uten tårer kan ikke vårt harde hjerte mykne, vår sjel kan heller ikke tilegne seg åndelig ydmykhet, og vi vil mangle kraft til å ydmyke oss. Den som ikke er ydmyk, kan ikke bli forenet med Den Hellige Ånd. Uten den forening som oppnås ved renselse fra all lidelse, kan vi ikke kjenne og se Gud, ikke bli verdige til å få del i den skjulte innsikt som hører ydmykheten til."

- Simeon Den nye teologen (949-1022) i boken: Kysse spor av Peter Halldorf, Luther Forlag 2002, side 373.

Kilden er i vårt indre

'Den som tror på meg, fra hans indre skal det renne strømmer av levende vann. (Joh 7,38)

Dersom kilden er i vårt indre. må vannet nødvendigvis være synlig for dem som har øyne til å se med. Men om alt dette skjer inni oss uten at vi erfarer det eller er oss det bevisst, da vil vi sikkert heller ikke få oppleve det evige liv som er dets resultat, og da kan vi ikke se Den Hellige Ånds lys, men blir værende som døde, blinde, ufølsomme i det evige liv like mye som vi var det i dette liv. Hvis vi alltid forblir i døden, hvis vi er døde i ånden, da er vårt håp forgjeves og vårt liv uten verdi og vi mister det evige liv. Men slik er det ikke, nei slik er det sannelig ikke.

Jeg sier det mange ganger, og jeg sier det igjen og jeg vil aldri slutte med å si det:

Faderen er lys, Sønnen er lys, Den Hellige Ånd er lys. 

De tre er et eneste lys hinsides tiden, udelelig, uten sammenblanding, evig, uskapt, uutslukkelig, uten grense, usynlig - for det er hinsides og over all ting - et lys som ingen har kunnet se uten å ha blitt renset, og ingen ha tatt imot uten først å ha sett det. For man må først se det, for så å kunne ta imot det under megen smerte og strev'.

Simeon Den nye teologen (949-1022)

Uten tårer kan vi ikke se Gud

"La ingen bli villedet eller villede seg selv med tomme ord - før vi har sørget eller felt tårer, har vi ikke fått et nytt sinnelag; heller ikke har vi et ønske om virkelig forandring eller ærefrykt for Gud i vårt hjerte. For vi har ennå ikke blitt oss bevisst vår skyld eller dømt oss selv, og sjelen har heller ikke fått en forsmak på den ytterste dom og den evige pine. For om vi hadde dømt oss selv, om vårt hjerte så var blitt grepet av dette og kjent det, da ville våre tårer strømme. Uten tårer kan ikke vårt harde hjerte mykne; vår sjel kan heller ikke tilegne seg åndelig ydmykhet, og vi vil mangle kraft til å ydmyke oss. Den som ikke er ydmyk, kan ikke bli forenet med Den Hellige Ånd. Uten den forening som oppnås ved renselse fra all lidelse, kan vi ikke kjenne og se Gud, ikke bli verdige til å få del i den skjulte innsikt som hører ydmykheten til.

(Simeon Den nye teologen 949-1022)

Hva er tro?

I dag møtes jeg av noen ord av Simeon den nye teologen (949-1022). Han var en fargerik fornyer av det åndelige liv i Konstantinopel 900-tallet, som med en sjelden lidenskap framholdt erfaringen av Den Hellige Ånd. I 25 år ledet han Mamasklostret utenfor Konstantinopel, og har beriket den kristne sangskatten med sine lovsanger. Her er hva han skriver om tro:

Tro er å være villig til å dø for Kristi skyld, for Hans bud, i overbevisning om at en slik død gir liv; det er å regne fattigdom for rikdom, uanselighet og intethet for sann berømmelse og ære, og, når du intet har, å være viss på at du har alt. Men fremfor alt er tro å vinne Kristuskunnskapens usynlige skatt, og å anse alt synlig for røk eller støv. Troen på Kristus innebærer ikke bare å avstå fra livets nytelser, men også tålmodig og vel å forberede sin sjel på å utholde alle slags fristelser, det være seg sorger, bekymringer eller uvelkomne hendelser, inntil Guds velbehag retter sitt blikk ned på oss. Slik kan vi etterligne David som sier: "Jeg ventet og håpet på Herren, han bøyde seg ned til meg og hørte mitt rop."

En dag uten skumring

Dagens blogger var en svært fargerik fornyer av det åndelige liv i Konstantinopel på 900-tallet, og en skikkelig pinsevenn! Simeon den nye teologen (949-1022) fremholdt med en sjelden lidenskap erfaringen av Den Hellige Ånd. Han var både profet og poet, og har beriket den kristne sangskatten med sine hymner. I 25 år var han leder for Hl. Mamasklostret utenfor Konstantinopel. Dagens bloggtekst er en bønn, skrevet av Simeon den nye teologen:

Jeg takker Deg for at Du som er det guddommelige Værende, og som er over alt annet, er blitt til en ånd med meg - uten å blandes og uten å forandres - og for at Du for meg er blitt alt i alt: uutsigelig næring, gitt for intet, som en sjels strøm fra mine lepper, som strømmer rikt fra mitt hjertes kilde, Du strålende kledning som dekker meg og beskytter meg og tilintetgjør demonene, Du renhet som renser meg fra hver en urenhet gjennom de alltid strømmende tårer som Ditt nærvær gir dem Du gjester.

Jeg takker Deg for at Du har åpenbart Deg for meg som en dag uten skumring, som en sol som aldri går ned. Å, Du som ikke har et sted der Du kan skjule Deg, for Du trekker Deg aldri bort.

Aldri har Du sviktet noen; det er i stedet vi som skjuler oss og ikke vil komme til Deg.