Vi venter på Benedikt - hvor går veien videre for Wall Street okkupantene?

De siste ukene har titusener av mennesker tatt til gatene i flere amerikanske og europeiske byer i en folkelig protest mot politikeres grådighet, og mot mammon.

"Til å begynne med så protestaksjonen Occypay Wall Street som en typisk samling med utilfredse unge mennesker, ikke ulikt protestene utenfor WTO eller Word Bank sammenkomstene de siste tiårene," skriver aktivisten, baptisten og en av de mest profilerte innen den nymonastiske bevegelsen, Jonathan Wilson-Hartgrove, i en nylig publisert kronikk.

"Men etter hvert som bevegelsen har vokst har ansiktet utad blitt mye mer sammensatt. Jeg så et bilde sist uke en middelaldrende kvinne som holdt opp en prakat hvor det sto: 'Du vet det er dårlige tider når bibliotekarer protesterer!' I en artikkel jeg leste i går ble en kvinne sitert som sa at hun visste at hun måtte komme seg til Wall Street når en venn sendte en forespørsel på Facebook. Hun kom seg dit bare for å oppdage at det var hundrevis som henne."

Artikkelen til Jonathan Wilson-Hartgrove bør leses i sin helhet, og jeg legger den ut nederst i denne artikkelen, men jeg vil her bare få nevne konklusjonen på artikkelen som jeg finner særdeles interessant:

Jonathan Wilson-Hartgrove henviser til det som skjedde i 6.århundre, da Romerriket ble angrepet fra ulike hold, og samtidens mennesker visste at det måtte komme en endring - bare ikke hvilken. I dette tidsskille sto Benedikt fra Nursia frem, og gjennom ham kom også Benedikts regel, som opprinnelig var skrevet for noen få kommuniteter i Italia. I stedet ble den en av de mest betydningsfulle tekster i den vestlige sivilisasjonen.

"Styrken i Benedikts regel var denne: i en verden som faller sammen, gav den struktur til små troskommuniteter som kunne eksperimentere med nye former for fellesskap. Den hadde ikke til hensikt å gjenreise Roms tidligere herlighet, heller ikke å reformere kirken. Regelen tilbød ganske enkelt mennesker en visjon for livet rotfestet i tjenerskap, ydmykhet og kjærlighet."

Som Jonathan Wilson-Hartgrove helt riktig poengterer: det var disse små fellesskapene av munker som reddet sivilisasjonen, ikke minst gjennom å vise gjestfrihet og ta seg av de syke. Dermed ble demokratiets såkorn sådd i Vestens kultur.

I dag ser vi nymonastiske fellesskap springe frem en rekke steder, bygget på den samme visjonen. Kan også de denne gangen bringe frem det håp vår tid trenger om et annerledes samfunn hvor mammon ikke hersker?

Du finner Jonathan Wilson-Hartgroves artikkel her:

http://www.huffingtonpost.com/jonathan-wilsonhartgrove/ending-the-occupation_b_1002868.html?ref=tw

Anabaptister og Wall Street okkupanter har mye felles

Den folkelige protesten mot grådighet og Mammondyrkelse i USA øker i intensivitet. Flere pastorer som har engasjert seg er blitt bøtelagt for sitt engasjement, i det de har tatt til gatene sammen med arbeidere av alle slag.

En av de som har sett nærmere på fenomenet er Stephen Kriss, som selv er pastor, lærer, skribent og anabaptist. Han er bosatt i Philadelphia:

"Anabaptister er blitt kalt Reformasjonens venstreside. Jeg har tenkt på det når jeg underviste en klasse om anabaptistisk historie og teologi her om dagen. Min lærerkollega, John Ruth, en mennonitisk historieforteller fra det østlige Pennsylvania, har lagt merke til at det er flere likhetstrekk mellom "'Occypay Wall Street" bevegelsen, som er en protesterende grasotbevegelse, og den uro som var foranledningen til fremveksten av anabaptismen for snart 500 år siden."

Hvilke likhetstrekk er det så man ser?

* Døperbevegelsen vokste i hovedsak frem blant unge mennesker.
* Den grep om seg blant datidens velutdannende mennesker.
* Den fremsto under Bondekrigene, som truet øvrigheten
* De radikale anabaptistene hadde sympati med de hvis liv ble kontrollert av de rike

Dette er bare noen av likhetstrekkene man ser mellom disse to folkelige bevegelsene som anabaptismen og Wall Street okkupantene.

Anabaptistene var ikke redde for å konfrontere datidens mektige menn, de rike og grådige. Og de var pasifister, som også nåtidens Wall Street okkupanter er.

Kristne deltar aktivt i folkelig amerikansk protest mot Mammon

"Frans av Assisi ville deltatt i Occupy Wall Street-aksjonen dersom han levde," sier aktivisten Shane Claiborne.

Og han er ikke alene om å mene at kristne bør engasjere seg i de sterke protestene som har spredt seg over hele USA. Det er folket som tar til gatene, inspirert av 'den arabiske våren' i protest mot et samfunn 'som er kapret av kapitalismen og som har gjort demokratiet til historie'.

Aksjonen "Occupay Wall Street" har pågått siden 17. september. Kravet er at president Obama må få slutt på den sterke innflytelsen som penger har over amerikanske politikere. Tidlig sluttet en kristen gruppe som kaller seg The Protest Chaplains sluttet seg tidlig til protestene, som en av få religiøse grupper. Medlemmene har opplevd stor støtte blant aktivistene som har slått seg til i Zucotti Park nær Wall Street, eller Liberty Park som aksjonistene nå kaller parken.

– Vi sang enkle sanger og hymner. Det var ingen mulighet til å gjøre noe annet. Folk stanset og så på oss. Det ble noe vakkert midt i protestsangene, forteller deltaker Marisa Egerstrom til The Christian Post.

Aksjonen er en grasrotbevegelse uten noen tydelig lederskikkelse. Organisasjonen Adbusters regnes som opphavet til aksjonen, og det nettbaserte fellesskapet Anonymous har også oppfordret sine medlemmer til å delta i markeringen. Nettstedet dailykos.com melder om mer enn 200 arrangement over hele USA som tilknyttet Occupy Wall Street.

Flere steder har amerikansk politi vist seg å være brutale. Under en marsj over Brooklyn Bridge 1. oktober ble rundt 700 mennesker arrestert og politiet ble anklaget for voldsbruk. 5. oktober gikk den hittil største markeringen av stabelen og også her skal politiet ha vært brutale.