onsdag, oktober 19, 2011

Vi venter på Benedikt - hvor går veien videre for Wall Street okkupantene?

De siste ukene har titusener av mennesker tatt til gatene i flere amerikanske og europeiske byer i en folkelig protest mot politikeres grådighet, og mot mammon.

"Til å begynne med så protestaksjonen Occypay Wall Street som en typisk samling med utilfredse unge mennesker, ikke ulikt protestene utenfor WTO eller Word Bank sammenkomstene de siste tiårene," skriver aktivisten, baptisten og en av de mest profilerte innen den nymonastiske bevegelsen, Jonathan Wilson-Hartgrove, i en nylig publisert kronikk.

"Men etter hvert som bevegelsen har vokst har ansiktet utad blitt mye mer sammensatt. Jeg så et bilde sist uke en middelaldrende kvinne som holdt opp en prakat hvor det sto: 'Du vet det er dårlige tider når bibliotekarer protesterer!' I en artikkel jeg leste i går ble en kvinne sitert som sa at hun visste at hun måtte komme seg til Wall Street når en venn sendte en forespørsel på Facebook. Hun kom seg dit bare for å oppdage at det var hundrevis som henne."

Artikkelen til Jonathan Wilson-Hartgrove bør leses i sin helhet, og jeg legger den ut nederst i denne artikkelen, men jeg vil her bare få nevne konklusjonen på artikkelen som jeg finner særdeles interessant:

Jonathan Wilson-Hartgrove henviser til det som skjedde i 6.århundre, da Romerriket ble angrepet fra ulike hold, og samtidens mennesker visste at det måtte komme en endring - bare ikke hvilken. I dette tidsskille sto Benedikt fra Nursia frem, og gjennom ham kom også Benedikts regel, som opprinnelig var skrevet for noen få kommuniteter i Italia. I stedet ble den en av de mest betydningsfulle tekster i den vestlige sivilisasjonen.

"Styrken i Benedikts regel var denne: i en verden som faller sammen, gav den struktur til små troskommuniteter som kunne eksperimentere med nye former for fellesskap. Den hadde ikke til hensikt å gjenreise Roms tidligere herlighet, heller ikke å reformere kirken. Regelen tilbød ganske enkelt mennesker en visjon for livet rotfestet i tjenerskap, ydmykhet og kjærlighet."

Som Jonathan Wilson-Hartgrove helt riktig poengterer: det var disse små fellesskapene av munker som reddet sivilisasjonen, ikke minst gjennom å vise gjestfrihet og ta seg av de syke. Dermed ble demokratiets såkorn sådd i Vestens kultur.

I dag ser vi nymonastiske fellesskap springe frem en rekke steder, bygget på den samme visjonen. Kan også de denne gangen bringe frem det håp vår tid trenger om et annerledes samfunn hvor mammon ikke hersker?

Du finner Jonathan Wilson-Hartgroves artikkel her:

http://www.huffingtonpost.com/jonathan-wilsonhartgrove/ending-the-occupation_b_1002868.html?ref=tw

Ingen kommentarer: