Tro OG gode gjerninger, del 3

I juli 1989 møtte jeg Tony Campolo (bildet) i Tyskland. Jeg husker det som om det skulle ha vært i dag. Den da 54 år gamle sosiologi professoren, forfatteren og samfunnsaktivisten gjorde et djupt inntrykk på meg både i forbindelse med intervjuet jeg gjorde med ham, og talen han holdt senere på kvelden. Utfordringen til radikal Jesusetterfølgelse og dermed etisk bevisstgjøring overfor mennesker som lider urett, grep meg på en måte, som få andre predikanter har gjort med meg.

I dag er Tony Campolo fremdeles like radikal og like aktuell. Kanskje mer enn i 1989. 75 åringen har slett ikke trappet ned. Han er like engasjert på vegne av en verden i nød. Professor emeritus står det på visitkortet hans. I 10 år var han professor i sosiologi ved University of Pennsylvania. Han er ordinert baptistpastor og evangelist, og er i dag medpastor i Mount Carmel Baptist Church i West Philadelfia, en menighet som er tilknytet både National Baptist Convention og American Baptist Churches. Men fremfor alt er han lederen for en bevegelse som kaller seg "Red letter Christian", som vektlegger Jesu egne ord, de som gjerne trykkes i rødt i enkelte Bibelutgaver.

Hvorfor trekker jeg så frem Tony Campolo i denne artikkelserien om tro OG gode gjerninger? Det handler først og fremst om at Tony Campolo mer enn mange andre ikke bare utfordrer kristne til å gjøre gode gjerninger, men også gjør dem selv. Han lever med andre ord hva han preker. Vi trenger å komme på offensiven igjen. De første kristne ble beskyldt for å snu verden opp ned med sin radikale forkynnelse av Jesu oppstandelse og Guds rike. Vi må ta tilbake dette! Vi må, som menighet, bli byen som ligger på et fjell og som lyser.

Nylig skrev Tony Campolo følgende:

"Det er 2000 vers i Bibelen som forteller oss at vi må være hengitt til det å beskytte de fattige og undertrykte. Det finnes ikke noe tema i Bibelen som er omtalt så ofte og så kraftfullt som det å nå ut til de fattige."

Problemet er bare det at dette tema nesten aldri omtales i noen preken eller undervisning i dagens menigheter. Vi underviser om lovsang og tilbedelse, om bønn, evangelisering, hvordan få et bedre selvbilde, hvordan utvikle vårt potensiale, hvordan Gud skal velsigne oss etc.

Når hørte du sist en preken som refset de rike, og som utfordret til radikal tjeneste for de fattige?

(fortsettes)

Tro OG gode gjerninger, del 2

Bønn kan bli en undskyldning for ikke å handle!

I møte med enkelte får jeg av og til beskjed om at "de skal be over det". Det lyder både fromt og riktig. Men i denne sammenhengen betyr det på godt norsk: "Vi (jeg) kommer ikke til å gjøre noe med det!"

Dermed brukes bønn som noe manipulerende. I dette tilfellet dreier det seg om ansvarsfraskrivelse. Man utsetter også noe som man i utgangspunktet burde ha tatt tak i. Da er bønn noe som det er lett å gripe tak i for å slippe å bli konfrontert med noe som handler om egne brister og skrøpeligheter.

Bibelen taler mye om rettferdighet. Ikke bare den rettferdighet som vi får gjennom troen på Jesus Kristus. Men også om rettferdighet for enker og farløse og undertrykte. Det er ingen tvil, om man leser Bibelen, at Gud er på deres side! Det er flott at vi engasjerer oss i bønn for enkene, de farløse og de undertrykte, men Jesus kaller oss til noe mer enn det!

"Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn." (Matt 5,9)

Profeten Amos advarer sin samtid gjennom å gjengi Guds ord slik:

"Jeg hater, ja, jeg forkaster deres høytid, og Jeg har ikke behag i deres festforsamlinger. Selv om dere bærer fram for Meg brennoffer og grødeoffer, tar Jeg ikke imot dem. Jeg ser heller ikke på deres gjøkalver som fredsoffer. Få bort fra Meg larmen av deres sanger, for Jeg vil ikke høre musikken fra dine harper. Men la retten velle fram som vann og rettferdigheten som en stadig flommene elv." (Amos 5,21-24)

Hva ville profeten Amos ha videreformidlet til våre dagers konferanser, hvor fokus i all vesentlig grad er rettet mot å dekke deltagernes behov?

Tro OG gode gjerninger, del 1

Jakob utfordrer meg veldig om dagen! Han skriver:

"Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv." (Jak 2.17)

Jeg er opptatt av hvordan vi som Kristi kropp kan være frukt - og frukt som varer.

Et fruktbærende liv må springe ut fra en levende relasjon til Jesus. Det er når vi blir i Ham at vi bærer mye frukt. Johannes lærer oss det i kapitel 15 av sitt evangelium. Resultatet av et liv i bønn og kontemplasjon, er gode gjerninger. Gjerninger som på en slik måte er båret frem av bønn og Kristuserfaring, at de ikke peker tilbake på oss, men vitner om Kristus.

Det er nok de som tenker at det å trekke seg tilbake, det å bruke mye tid i bønn og samvær med Jesus, heller er å trekke seg unna det pulserende livet folk flest lever. Jeg vil heller si tvert om. Tid brukt på Jesus er aldri bortkastet tid! Jo mer vi er sammen med Ham, jo mer preger Han oss, og jo mer fruktbærende er vi.

Som sagt: jeg er opptatt av gjerningene!

Det møter straks motstand: Vi er ikke frelst av gjerninger.

Nei, absolutt ikke!

"For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave." (Ef 2,8)

Men gjerningene følger troen!

"For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem." (Ef 2,10)

"Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger." (Jak 2,18)

La dette siste verset fra Jakobs brev utfordre deg i dag. Jeg skal komme tilbake til min utleggelse av det senere. Men la det tale til deg, og utfordre deg - det gjør nemlig det i sterk grad i mitt liv for tiden.

(fortsettes)