Bønn kan bli en undskyldning for ikke å handle!I møte med enkelte får jeg av og til beskjed om at "de skal be over det". Det lyder både fromt og riktig. Men i denne sammenhengen betyr det på godt norsk: "Vi (jeg) kommer ikke til å gjøre noe med det!"
Dermed brukes bønn som noe manipulerende. I dette tilfellet dreier det seg om ansvarsfraskrivelse. Man utsetter også noe som man i utgangspunktet burde ha tatt tak i. Da er bønn noe som det er lett å gripe tak i for å slippe å bli konfrontert med noe som handler om egne brister og skrøpeligheter.
Bibelen taler mye om rettferdighet. Ikke bare den rettferdighet som vi får gjennom troen på Jesus Kristus. Men også om rettferdighet for enker og farløse og undertrykte. Det er ingen tvil, om man leser Bibelen, at Gud er på deres side! Det er flott at vi engasjerer oss i bønn for enkene, de farløse og de undertrykte, men Jesus kaller oss til noe mer enn det!
"Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn." (Matt 5,9)
Profeten Amos advarer sin samtid gjennom å gjengi Guds ord slik:
"Jeg hater, ja, jeg forkaster deres høytid, og Jeg har ikke behag i deres festforsamlinger. Selv om dere bærer fram for Meg brennoffer og grødeoffer, tar Jeg ikke imot dem. Jeg ser heller ikke på deres gjøkalver som fredsoffer. Få bort fra Meg larmen av deres sanger, for Jeg vil ikke høre musikken fra dine harper. Men la retten velle fram som vann og rettferdigheten som en stadig flommene elv." (Amos 5,21-24)
Hva ville profeten Amos ha videreformidlet til våre dagers konferanser, hvor fokus i all vesentlig grad er rettet mot å dekke deltagernes behov?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar