Denne søndagen møter jeg disse ordene fra Johannes Chrysostomos meg i min morgenbønn:"Med bønn forstår jeg det som flyter ut av hjertets djup, ikke hva som er i munnen.
Likesom tre med djupe røtter ikke blir knekt eller rykkes opp av stormen, slik er det med bønner som er har faste røtter:
de stiger fra hjertet til himmelen i trygghet, de lar seg ikke hindre av tankenes innfall. Det er derfor som salmisten sier:
"Fra dypet roper jeg på Deg, Herre." (Salme 130,1)
Evagrios av Pontos har sagt:
"La ikke din tunge ytre et ord når du setter deg for å be."
Noe å tenke på når vi selv skal be.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar