Jeg har latt meg utfordre av Jesu ord gjengitt hos Johannes:
"I dette er Min Far herliggjort, at dere bærer mye frukt. Og dere skal være Mine disipler." (Joh 15,8)
Det er utrolig hvor fort en uke går. I hvert fall i min alder. Tre måneder av 2010 er allerede unnagjort! Og snart 10 dager av april, litt avhengig av når du leser dette i dag.
Jeg har tenkt på hva som bar frukt i 2009. Og alle dagene og ukene som i hvert fall tilsynelatende ikke gav noen, eller lite. Det er lett å få dårlig samvittighet.
Når en var yngre synes man at man hadde allverdens av tid. I dag føles det som om det er så mye man skulle ha gjort, men som man ikke rekker med.
Jeg ønsker å bære frukt. Jeg ønsker at noe skal bli igjen etter meg, og jeg ønsker å se resultater av det jeg gjør på denne siden av evigheten. I denne forbindelse har jeg tenkt på to ord fra Herrens apostler, Paulus og Peter. Det ene fra Gal 6,9:
"Og la oss ikke bli trette av å gjøre det gode, for i rette tid skal vi høste, hvis vi bare ikke mister motet."
Det andre:
"Derfor, søsken, skal dere være enda mer ivrige etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast. For hvis dere gjør alt dette, skal dere aldri noensinne snuble." (2.Pet 1,10)
Om jeg skal bære frukt, og mye frukt, må jeg gjøre det Herren har kalt meg til, og ikke noe annet! Skal jeg bære frukt, må jeg prioritere. Da må jeg være villig til å gi avkall på det som ikke er fruktbærende i mitt liv, om det er aldri så bra. Som jeg har skrevet flere ganger før: Selv det gode kan bli det aller bestes verste fiende.
Jeg må innse at jeg ikke kan gjøre alt. Og jeg må innse at det jeg skal gjøre er det Herren har kalt meg til. Punktum. Derfor er det så viktig å følge Peters råd, inspirert som det er av Den Hellige Ånd: gjøre sitt kall og sin utvelgelse fast.
Og våge å leve i den begrensningen vårt kall gir oss. Ikke falle for fristelsen å forstrekke oss, men forbli trofast der hvor Herren har satt oss. Jeg kjenner at dette tar sikkelig tak i meg for tiden.
3 kommentarer:
Jeg tar med meg denne setningen i dag: "Og våge å leve i den begrensningen vårt kall gir oss."
Takk, broder!
Takk for påminnelsen! Her i Hardanger er det hundretusenvis av frukttær som blir hardt beskåret i disse dager, - forat greinene skal bære mer frukt! I tillegg blir de tvunget ned mot bakken, -slik at mest mulig sollys kommer på frukten! Det får meg til å tenke på Johs. 15. Det er bare en ting som er viktig for greina: Å ha god kontakt med stammen. På samme måten er det viktig for alle kristne at vi blir i Kristus, da vil vi bære frukt.
Hva med oss som ikke har noe kall eller ambisjoner ?
Vi som bare lever vårt liv i det daglige og i det stille ?
Det eneste ordet jeg kommer på er det at Vi skal vandre i de gjerninger
Gud har lagt ferdig.Og hva er de ferdige gjerninger , eller hvor er de ?
Dette er tanker du vekket meg med nå i ettermiddag...
Legg inn en kommentar