Det blåser opp til storm - den rette blikkretningen gjør uovervinnelig

Jeg samtalte med en god venn i påsken. Vedkommende hørte Apostlenes gjerninger kapitel 27,13-44 lest i et møte, uten noen kommentarer. Det er beretningen om den kraftige stormen som apostelen Paulus og hans reisefølge ble kom ut for, på vei til Rom. Underveis forliser de på Malta. Mens min venn hørte dette skriftavsnittet opplest, var det som om innholdet fikk en personlig relevans til den tiden vi lever i. Avsnittet fra Apostlenes gjerninger kapitel 27 begynner slik: "Siden det blåste en svak sønnavind ..." (v.13) seilte skipet tett opp mot Kreta, men det skulle ikke gå lenge før de reisende kom opp i et veldig uvær. "Men ikke lenge etter blåste det en stormvind mot skipet, en slik som kalles evroklydon (en sørøstlig vind). Da skipet ble rammet av den og det ikke kunne holdes opp mot vinden ..." (v.14-15)

Stormvindene som Paulus og hans reisefølge fikk oppleve merker vi begynnelsen av.

Ennå blåser det "en svak sønnavind", men det blåser opp til storm.

For noen år siden fikk mor Basilea Schlink, grunnleggeren av De evangeliske Mariasøstre i Darmstadt, et kall til å forberede oss på en kommende kristenforfølgelse - også i Vesten. Den gangen var dette kallet et profetisk kall, og det er ikke blitt mindre aktuellt i tiden som har fulgt etterpå. Det er så mange tegn som tyder på at vi vil gå svært vanskelige tider i møte, hvor flere også vil bli utsatt for en direkte forfølgelse på grunn av sin tro.

Dengangen skrev mor Basilea: "Det hviler som en tung byrde på mitt hjerte at det trekker opp til en verdensvid kristenforfølgelse."

Så skriver hun: "Hvem er i stand til å bestå slike trengsler? Bare de som har gjort seg rede. De vil få styrke til å være tro mot Jesus. De som nå villig bærer hverdagens motgang og prøvelser i tillit til Faderens trofasthet, vil få kraft til å holde ut. Ja, de som ufravendt fester blikket på Jesus og ber om en brennende kjærlighet til Ham, vil få nåde til å bestå i lidelsen."

Paulus og hans reisefølge opplevde at uværet ble så kraftig at skulle de berge livet måtte de kaste over bord alt det som ville dra skipet ned.

Slik vil det også være for oss. Også vi vil måtte kvitte oss med alt som hindrer oss i å følge Jesus helt og holdent.

Det kan være ting som synes å være godt og til velsignelse for oss, men som vi ikke har bruk for den dagen det gjelder å berge livet. Noen vil kanskje miste alt, men beholder det viktigste: Jesus.

Kan jeg få foreslå at du leser dette avsnittet fra Apostlenes gjerninger under bønn, og ber Herren tale til deg?

I Hebr 12,25-29 leser vi:

"Se til at dere ikke avviser Ham som taler. For hvis de som avviste Ham som talte på jorden, ikke slapp unna, da er det enda større grunn til at vi ikke skal slippe unna, hvis vi vender oss bort fra Ham som taler fra Himlene. Hans røst rystet jorden den gang. Men nå har Han sagt: Enda en gang ryster Jeg ikke bare jorden, men også himmelen. Dette: Enda en gang, gjør det klart at de ting som blir rystet, skal bli borte fordi de er lagd, for at de ting som ikke kan rystes, alltid skal bestå. Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rokkes, så la oss ta vare på nåden. ved den kan vi stå i en velbehagelig tjeneste for Gud med ærbødighet og gudsfrykt. For vår Gud er en fortærende ild."