Pasjon og praksis hos apostoliske mennesker

Jeg holder fortsatt på med mine studier av Apostlenes gjerninger, og finner dette både interessant og utfordrende. Særlig studiet av den kristne forsamlingen i Antiokia fascinerer meg, og av ulike årsaker. I et bibelstudium av nettopp denne menigheten har Floyd McClung beskrevet noe av det som karakteriserer apostoliske mennesker og menigheter som har en pionerånd. Jeg har forsøkt å oversette noe av det han skriver om dette, som jeg selv finner veldig interessant og ikke minst nyttig for eget liv og tjeneste. Jeg foreslår at du har Bibelen din ved siden av deg, og slår opp hvert skriftsted:

1. Lederne i menigheten satte av tid til tilbedelse og faste for å lytte til Den Hellige Ånd. (Apgj 13,2)

2. De var rede til å sende ut sine beste folk. (Apgj 13,2-4)

3. Menigheten og lederskapet var flerkulturelt, og som sådant gikk de ut til nasjonene (Apgj 13,1)

4. Menigheten i Antiokia hadde en variasjon av nådegaver i sitt lederskap (Apgj 13,1)

5. Paulus og Barnabas forkynte evangeliet uten kompromiss, hvilket åpnet dørene for de som var sultne på åndelige sannheter (Apgj 13,5)

6. De fokuserte på mennesker som var åpne for evangeliet - kast ikke bort tid på å tenne lidenskap i mennesker som ikke er motivert (hvis du så gjør, vil bare fienden lede deg inn i en runddans). (Apgj 13,5-6 og v.14-21)

7. Når det var åndelig motstand, så stilte de seg ansikt til ansikt med motstanden, de konfronterte konfrontasjonen, det vil si at de stod imot Satan som arbeidet gjennom han som spottet, Elymas. (Apgj 13,8-11)

8. De var sensitive for den kulturelle konteksten de stod oppe i: de fortalte det jødiske folk deres egen jødiske historie (Apgj 13,14-41)

9. De gjenfortalte evangeliets historie (Apgj 13,16-17)

10. De siterte folkets profeter tilbake til folket - kan du sitere noen av dagens sekulære "profeter" (Apgj 13,33)

11. De var nøye med ikke å gi tid og energi på mennesker som stod evangeliet imot (Apgj 13,45 og v.51)

12. Målrettet spredte de Guds ord til hele regionen (Apgj 13,49)

13. De var djerve (Apgj 14,3)

14. De avviste mennesker som ville gjøre dem til idoler; apostoliske ledere må være like varsomme med dette i dag. (Apgj 14,14-15)

15. De forkynte evangeliet (Apgj 14,7 og v.21 og v.25)

16. De stod ansvarlige overfor sin lokalmenighet (ingen apostel står over det å være kjent eller å stå ansvarlig overfor noen få mennesker i et nært fellesskap) (Apgj 14,27-28)