Lørdag døde Volodya Poresh. Navnet sier deg kanskje ingen ting. men Volodya Poresh var en av de mest markante kristne russiske dissidentene, og var viden kjent som en av de uredde mennene rundt den russisk-jødiske sionisten Natan Sharansky. På bildet er begge portrettert. Jeg husker Poresh fra tiden jeg var redaktør for Ropet fra Øst, det tidsskriftet som nå heter Magasinet Stefanus. I et minneord, skrevet i går, skriver Natan Sharansky følgende om sin gode venn, her i min oversettelse:
"Volodya Poresh er død. En trofast venn og romkamerat. Volodya var en ung aktivist i det åpne kristendomssamfunnet i Leningrad. Han ble arrestert i 1979. Under etterforskningen ble Bibelen tatt fra ham. Den ble returnert til ham før selve rettssaken. Aktor brukte det som bevis i retten på at i Sovjetunionen var det ingen som hindret kristne i å bruke deres hellige bøker.
Naturligvis ble Bibelen fjernet umiddelbart etter rettssaken. Og i mange år kjempet han for retten til å ha den med seg i fengselet, slik jeg gjorde for min lommeutgave av Salmene. Og så i 1984, da vi igjen satt sammen i en celle i Chistopol, fikk vi nok en gang tilbake bøkene våre, og vi bestemte oss umiddelbart for at vi skulle lese et utdrag fra hver av våre bøker hver dag og kalle det "The Reagan Readings" . Hvorfor Reagan's? Fordi president Reagan erklærte dette året som bibelåret. Og presset hans på Sovjetunionen angående dissidentene økte. Og vi begynte å føle det på oss selv. Selvfølgelig har ingen av oss endret religion, men følelsen av at vi ber til den samme Gud, som skapte oss i sitt eget bilde og som styrker oss til å bekjempe det onde var veldig sterk.
Etter at Volodya sonet sine fem år, ble han overført til neste celle og ytterligere to år ble lagt til. Han tok alle slagene tappert og rolig. Presset fra KGB kunne ikke rokke ved hans tro og mentale balanse. Volodya var stoiker og optimist på samme tid. Og han mistet aldri godheten.
Jeg hadde den sjeldne muligheten til å besøke fangeleiren i vårt 35. område med ham i 2017 på settet til en film om hendelsene i disse årene, 'Fra slaveri til frihet'.
Vi fikk ikke slippe inn i sonen, men fikk stå nær gjerdet under en kraftig snøstorm og se inn i fortiden vår. For meg var det fortiden, og Volodya så ut til å være klar for at den skulle komme tilbake.
De siste 12 årene levde Volodya lykkelig med sin kjærlige kone Ira i en verden av bøker, filosofi og språk.
Farvel min kjære venn. Jeg vil aldri glemme deg."
Volodya Poresh slik vi husker ham fra 1970-1980 tallet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar