I den bibelske forståelsen er hjertet vårt i sentrum av vårt vesen. Det er ikke en muskel, men et symbol for selve sentrum av vårt vesen. Nå er det vakre med hjertet at hjertet er stedet der vi er mest oss selv. Det er selve kjernen i vårt vesen, det åndelige sentrum av vårt vesen. Ensomhet og stillhet, for eksempel, er måter å komme til hjertet, fordi hjertet er stedet der Gud taler til oss, hvor vi hører stemmen som kaller oss den elskede. Dette er nettopp det mest intime stedet. I den berømte historien sto Elia foran hulen. Gud var ikke i stormen, Gud var ikke i ilden og ikke i jordskjelvet, men Gud var i lyden av skjør stillhet (se 1. Kongebok 19:11–12). Den myke lille stemmen ... snakker til hjertet. Bønn og ensomhet er måter å lytte til stemmen som taler til hjertet vårt, i sentrum av vårt vesen. Noe av det mest fantastiske er at hvis du går djupere og djupere inn på det stedet, møter du ikke bare Gud, men du møter hele verden der.
Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar