fredag, juli 29, 2022

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 1


Ifølge både jødisk og kristen tradisjon tilbake til urkirken ber May Sissel og jeg salmer fra Salmenes bok hver dag. Tidebønnsboken vi bruker gjør at vi ber oss gjennom alle de 150 Salmene hver måned, om vi ber alle dagens tidebønner. Det er en enorm rikdom å be Guds ord ved å følge tidebønnenes gode rytme. Her om dagen oppdaget vi at våre jødiske venner ber Salme 100 hver dag - unntatt på sabbaten og på helligdager - som et uttrykk for takknemlighet. I denne artikkelen skal vi se nærmere på denne salmen:

Salmenes bok er delt inn i fem bøker. Bok fire består av Salmene 90-106. Ifølge den jødiske vismannen Rashi, at Salmene 90-100 er skrevet av Moses. Hver salme relaterer nemlig til de velsignelsene Moses ga til hver av Israels stammer, slik de er beskrevet 5.Mosebok 33. 

Salme 100 tilskrives Asjer-stamme. Aser betyr 'velsignet' eller 'lykkelig'. Når patriarken Jakob velsignet han sin sønn Aser med følgende ord: "Asjer - hans brød skal bli rikelig, kongelige retter har han å gi." (1.Mos 49,20)

I 5.Mos 33,24 kan vi lesecden velsignelsen Moses lyser over Asjer: "Og som Asjer sa han:Velsignet framfor sønner være Asjer! Må han være den kjæreste blant sine brødre og dyppe sin fot i olje." 

Kanskje ikke så underlig at nettopp Asjers navn knyttes til Salme 100, når salmen handler om en overflod av takknemlighet til Gud. Ifølge jødiske rabbinere refererer Salme 100 til takksigelses-offeret - det eneste av offerhandlingene som vil bli ofret i den messianske tidsalderen. 

Salme 100 begynner med tanken om at lovprisning kan være høylydt! "ROP med fryd for Herren all jorden!" (v.1)

Det hebraiske ordet som oversettes med 'rop' i den norske oversettelsen er 'roo-ah'. Ifølge Strong's Concordance er dette et billedlig uttrykk som betyr at 'ørene deles uten lyd', som igjen betyr et rop for å alarmere eller som et gledesutbrudd, blåse i en lur, ødelegge, lage en frydefull lyd, seiersrop.

Noen vil føle seg ukomfortable med at man skal ROPE til Herren, men om vi tenker oss litt om, er ikke det noe mer underlig enn at vi roper av begeistring på en fotballkamp eller en konsert! 

Dette er den formen for hyllingsrop som fant sted da Jesus red inn i Jerusalem. "Men da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i glede å love Gud MED HØY RØST..." (Luk 19,37)

Så lovprisning kan være både stillferdig, men også høylydt. Begge deler hører med.        

"JUBELROPET RUNGER....  Halleluja! Halleluja1"

fortsettes

Ingen kommentarer: