Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 9

Så er vi ved veis ende. Salme 100 avsluttes slik: "For Herren er god, hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt." Jo eldre jeg blir jo mer forstår jeg hvor avhengig jeg er av Guds nåde. Det er virkelig ikke et munnhell eller en floskel. Det er realiteter. Uten Guds nåde hadde det vært ute med meg - og det gjelder på alle livets områder. Det er nåde at Han fant meg, og det er nåde at Han har bevart meg til denne dag. Når Judas, som beskrives som bror til Jakob, som trolig er den Jakob som var Herrens bror og forstander for menigheten i Jerusalem, skriver sitt brev skriver han "til dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus." (Jud v.1) Da er vi også innebefattet!

Bare den som har gjort seg djupe erfaringer med Gud og vært vitne til Hans trofasthet mot slekt etter slekt, kan avlegge et slikt sterkt vitnespyrd: "For Gud er god". Dette 'for' er ikke uten betydning i teksten. Det snakker om erfaring. Det forutsetter noe.

Vers 5 "oppsummerer Hans karakter og inneholder en mengde grunner for lovprisning," skriver den legendariske baptistpastoren C.H Spurgeon i sin tre-binds kommentar til Salmenes bok, og legger til: "Han er god, full av nåde, vennlig, alltilstrekkelig, kjærlig, ja, Gud er kjærlighet. Den som ikke priser Ham for Hans godhet, er ikke god selv!" (C.H.Spurgeon: The Treasury of David.Volume 2. Zondervan, side 234)

Salmen avsluttes med noen innholdsmettede og vidunderlige hebraiske ord, som nesten kjennes 'flate' ut på norsk: "tov" som kan oversettes god, "chesed" som i den oversettelsen jeg bruker (Norsk Bibel 88/07) oversettes "miskunnhet", og "emunah" som på norsk oversettes med "trofasthet". Hver av disse hebraiske ordene har en dybde som ville kreve et eget bibelstudium. Jeg skal her begrense meg til å slå fast at Guds trofasthet er noe som tilhører ikke bare en, men hver generasjon! Den varer fra slekt til slekt. Det er det grunn til å takke Gud for! Når vi ikke er mer i dette liv, strekker Guds nåde og trofasthet ut til neste generasjon! Han tar vare på sine.

Noen sluttkommentarer, til ordene i vers 2: "Tjen Herren med glede. .": Om det er slik som de jødiske lærde vil ha det til, og det er ingen grunner for å betvile det, at det er Moses som er forfatteren av Salme 100 (se min første artikkel), så beskrives Moses som 'Herrens tjener' mer enn noen andre i Den Hellige Skrift. 

Rabbineren Jonathan Sacks, en av de store jødiske lederne i vår tid, ble nylig hyllet i et minneord i The Times of Israel, for sinn innsiktsfulle undervisning når det gjelder Moses. Sacks skriver, her i min oversettelse: "Den høyeste ære som ble tildelt Moses var at han ble kalt 'eved Hashem.' - 'Herrens tjener'. Han kalles dette en gang i forbindelse med sin død (5.Mos 34,5), og ikke mindre enn 18 ganger i Tanakh (Det gamle testamente)." (Rabbi Jonathan Sacks: Covenant & Conversation: The leader as Servant. Korach 5772)

Sacks sier dette om ledere som fungerer som tjenere, her i min oversettelse: "Dette er et bibelsk og dermed et jødisk konsept. Ingen sann leder ivrer etter en slik jobb. Omtrent uten unntak, vegret de store lederne i Tanakh seg for å påta seg en lederrolle. Rabbineren Gamliel oppsummerte dette i et utsagn: 'Kan du forestille deg at tilbyr deg å herske? Jeg tilbyr deg 'avdut', en mulighet til å tjene." (Horayot 10,a-b)

Moses omtales som svært ydmyk. Det synes som om Gud elsker den ydmyke av hjertet. Han ønsker at Hans folk skal tjene Ham, og andre, og Han ønsker at vi skal tjene Ham med glede.

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 8

Takksigelse og lovsang åpner dører og porter inn i det himmelske! "Bank på, så skal det lukkes opp for dere," sier Jesus, når Han underviser om bønn. Salmisten som har skrevet Salme 100 sier det slik i vers 4: "Gå inn gjennom hans porter ned takkesang, inn i hans forgårder med lovsang. Takk ham og pris hans navn." Dette verset henleder vår oppmerksomhet på Forgården, Det hellige og Det aller helligste i Tempelet. Lovsangen og takkesangen fører oss like innfor Forhenget, som ved Jesu soningsdød på korset, er revet i stykker og veien like inn til Guds trone er åpen. 

"Takk Gud under alle forhold," skriver apostelen Paulus. Han viste det i praksis når han og profeten Silas satt fengslet i det innerste fangehullet i fengselet i Filippi. Med beina og armene festet i lenker sang de lovsanger i nattten. Og dørene åpnet seg, både bokstavelig og i overført betydning, 

Men jeg synes det er lettere sagt enn gjort! Det er dager da det er vanskelig å være takknemlig og uttrykke takknemlighet. Så ærlige må man være. Det finnes tunge dager, og det finnes onde  dager, og da må vi kunne klage vår nød til Herren. Men jeg tror samtidig at det å vise takknemlighet under alle forhold er et valg vi tar. For det er alltid noe å være takknemlig for. Ting kunne gått enda verre! Når jeg for eksempel falt ut av bilen, etter å ha viklet foten i en antenneledning, skled i en vanndam og for bortover et stykke og slo kjeven i et stige som sto inntil veggen og pådro meg en brist i kjeven. Da kunne jeg slått meg enda mer, fått kjevebrudd, skadet hodet, osv. 

Så må vi heller ikke glemme at tilbedelse er ikke noe vi skaper. Det er forskjell på lovsang og tilbedelse. Lovsangen kan gå over i tilbedelse, fordi lovsangen er en port som åpner opp en dør som fører inn i tilbedelseen. Tilbedelse derimot kan bare skapes av Den Hellige Ånd.

Himmelen har mange rom, med skjulte skatter og rikdommer. Takksigelsen og lovsangen åpner dørene og portene inn til disse rommene. Derfor er lovsangen og tilbedelsen et mektig åndelig våpen i vår munn.

fortsettes

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 7

Dette ordet gir meg hvile og trygghet: "Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før..." (Salme 100,4b) Med andre ord: Det er Gud som har skrudd oss sammen! Han vet hvordan vi er, han kjenner vår personlighet, han kjenner våre svake sider og våre sterke sider og hvor komplisert livet kan være. Som sagt, det gjør meg trygg. Trygg på at han forstår når dagene er onde, og jeg ikke vet hverken ut eller inn. Hvor ofte har jeg ikke hvilt i Jesu ord, om at "hver dag har nok med sin egen plage" (Matt 6,34) Og det er helt OK å være sliten, oppgitt, motløs - Herren forstår. Det er han som har skapt oss, ikke vi selv. 

Det er godt å kjenne til dette verset fordi mange av oss stiller altfor høye krav til oss selv! Det er ikke bare kravene andre møter oss med, de uttalte og de uuttalte, men vi legger også tunge byrder på oss selv, Ofte helt urimelige og urealistiske krav om å lykkes, være flinke, oppmerksomme, pliktoppffyllende, effektive. Så kommer vi til kort, og det igjen skaper så mye skyldfølelse. 

Visste du at menneskets første dag var en hviledag, sabbaten?

Menneskets første dag var altså ikke en arbeidsdag, men en dag for hvile! I Guds rike er det annerledes. Alt starter med hvile.  Hvile fra strevet. C.S Lewis sa ved en anledning: 'Stress kommer ikke fra djevelen. Stress er djevelen!" Så sant dette er.

Gud har skapt oss til å være Hans folk, Hans hjord, og så står det at Han vil gi oss føde! Han sørger for oss: "den hjord han før..." 

Når Jesus forteller lignelsen om den gode gjeteren sier han: "Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite." (Joh 10,9) Jeg liker så godt dette uttrykket: "Og fritt gå inn og ut og finne beite." Kristus er føden vår, vi går fritt inn og ut hos Ham, og hos Ham finner vi alltid det vi trenger.

Salme 23,2: "Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile."

fortsettes

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 6

Så er vi kommet til det tredje verset i Salme 100, og vi skal i dag stanse ved den første delen av dette verset, som lyder slik: "Kjenn at Herren er Gud..." Ordet som på norsk oversettes med 'kjenn' er det hebraiske ordet 'yada', som uttales: 'yaw-dah', som betyr 'å kjenne på den mest intime måte', som et ektepar kjenner hverandre. Det er altså ikke først og fremst tilegnet kunnskap det er snakk om, men personlig kjennskap gjort gjennom egne erfaringer. 

Kong Salomo setter ord på dette på denne måten: "Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette." (Ord 3,5-6)

Å la seg inspirere av andres erfaringer er vel og bra, men vi kan ikke leve av dem. Vi må gjøre oss egne erfaringer med Herren. Da vokser vi i troen. En ting er å høre om Herrens trofasthet, noe helt annet å erfare den i eget levd liv. Det er derfor Salomo understreker at vi ikke skal stole på vår forstand, for menneskelig kløkt er begrenset. Det er når vi har med Gud å gjøre at det umulige blir mulig. Gud er underets Gud. Så er det slik, sier Salomo, at Gud kan erfares på alle livets områder! Gud kan erfares på alle  våre veier. Altså ikke bare på de gode dagene, men også på de onde. Det er kanskje da, på de onde dagene, at vi gjør de djupeste erfaringene av Gud, for da er vi mest avhengig av Ham. Vår største utfordring, er nemlig ikke vår svakhet og skrøpelighet, men vår menneskelige styrke! Klarer vi alt selv, hvorfor trenger vi Gud da?

Vi gjør oss erfaringer av Gud i den djupeste dalen og i mørket, og på høydene og i sin lyseste sommernatten.

fortsettes

Salme 100 - takksigelsens hemmelighet, del 5

 "... kom frem for hans åsyn med jubel..." (Salme 100,2b) Når staretsen Serafim av Sarov (1759-1833) møtte mennesker hilste han dem med ordene: 'Min glede'. Det vakte forundring hos de som fikk en slik livsbejaende hilsen. Men på denne måten gjenkjente og anerkjente han det Gudsbildet som finnes i alle mennesker. Og mennesket er skapt til å være bærere av Den Hellige Ånd! Som Guds barn bærer vi Helligånden med oss ut til andre mennesker. "Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv." (1.Kor 6,19/2011 oversettelsen)

'Usigelig glede', er tittelen på en bok om dåpen i Den Hellige Ånd, skrevet av den anerkjente teologen og pastoren Martyn Lloyd-Jones og når Oxford-professoren C.S.Lewis skulle skrive en bok om sin omvendelse fra ateisme til en levende kristen tro, valgte han å kalle den: 'Overrasket av gleden'. Så sant: Den Hellige Ånd og glede er synonyme, for Ånden er gleden manifestert. Det er tre sikre kjennetegn på at Den Hellige Ånd er tilstede: Myke hjerter, tørst og glede!

I sammenheng med si avskjedtale sier Jesus: "Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen , og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere." (Joh 16,22)

En av disiplene til Serafim av Sarov setter ord på hvordan det var å be sammen med sin åndelige far: "En uendelig følelse av velbefinnende, et eiendommelig ukjent velbehag, en forunderlig lykke fyller hjertet mitt." Dette var en direkte følge av at Serafim hadde møtt GLEDEN - et annet ord for Den Hellige Ånd. 

Det er med denne gleden - født av Ånden og gitt næring av Ånden - vi skal komme frem for Gud, skriver han som skrev Salme 100. For det sømmer seg! Ikke med dysterhet, men med jubel. Ikke som noe vi presterer av oss selv, ved å ta oss sammen, men ved å drikke djupt av Ånden - la oss fylle, igjen og igjen til livsens vann renner over! 

Noe av det jeg misliker sterkt er når de som leder gudstjenesten begynner slik: "Er vi glade dere?" Som om glede kan produseres via anstrengelser! En slik glede er det ikke bare Herren som gjennomskuer. Det synes utenpå. Gleden og jubelen det her er snakk om skapes kun ved at vi berøres av Den Hellige Ånd. Jubelen og glede kommer innenfra! Fra djupe kilder.

fortsettes

Salme 100 - og takksigelsens hemmelighet, del 4

 "Tjen Herren med glede, kom fram for hans åsyn med jubel." (Salme 100,2) Den djupe gleden har indre kilder. Den vaker ikke på overflaten, men lodder djupt. Det finnes en glede som bare gis når man søker Guds ansikt, når man tar seg tid til å mettes av Hans skikkelse, når man har bosatt seg i skyggen av Den Høyeste. Kong David setter ord på dette: "Du vil kunngjøre meg livets vei. Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd i evighet." (Salme 16,11) 2011-oversettelsen oversetter dette verset slik: "... hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd."

Det andre verset i Salme 100 begynner med det hebraiske ordet 'ivdu'.som i vår norske oversettelse oversettes med 'tjen'. Ordet 'ivdu' kommer av rotordet 'slave' eller 'tjener', og portretterer ideen om arbeid eller det å tjene noen. Ingen av disse ordene korresponderer eller synes attraktive når det gjelder vår moderne tids mentalitet. Arbeid er greit nok, men slave eller tjener? Det moderne mennesket vil være fri og gjøre hva det vil. Det moderne mennesket vil ha posisjoner og titler. 

Men Bibelen portretterer ideen om 'den lidende tjener' - Messias, som også er vårt store forbilde. Sann ydmyket er i praksis å ta den bakerste plassen, den siste. "Men Jesus kalte dem til sg og sa til dem: Dere vet at de som gjelder for å være fyrster for folkene, hersker over dem, og deres menn bruker makt over dem. Slik skal det ikke væreblant dere, men den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener. Og den som vil være den første blant dere, skal være alles trell. For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted." (Mark 10,42-45) 

Profeten Jesaja gir oss fire sanger om Herrens lidende tjener. Jeg foreslår at du tar deg tid til å lese dem sakte og dvele ved dem. Du finner dm her:

Jes 41,1-9;Jes 49,1-6;Jes 50,4-9 og Jes 52,13-15. Den fjerdde sangen fortsetter i kapittel 53,1-12.

Den lidende tjeneren er vårt fremste forbilde.

Men Bibelen portretterer også ideen om Herrens tjener eller tjenerinne. Jeg nevner Abraham, Isak, Jakob, Moses, Josva, David, Paulus, Peter, Jakob og sist men ikke minst Maria, Jesu mor som omtaler seg selv slik: "Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord!" (Luk 1,38) Paulus beskriver seg selv som en slave, eller tjener for Kristus, det vil si et menneske som er helt og holdent overgitt til Kristus, slik at Kristus er blitt hans ett og alt.

Akkurat slik skal vi komme fram for Gud: som tjenere!

fortsettes

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 3

Noe av det fineste med å be Salmene i tidebønnens gode rytme er at du stadig kommer over virkelige perler, som fornyer og forfrisker dine hverdager kog vennskapet med Gud. På denne siste søndagen i juli 2022 ber vi den bønnen som kalles 'Morgenens lovsang til Den oppstandne'. Da oppdager jeg noen ord og noen setninger som passer så godt til gjennomgangen av Salme 100 som vi holder på med disse dagene: 

Vi oppholder oss fortsatt en dag til med vers en: "Rop med fryd for Herren all jorden..."

Her er versene jeg oppdaget under tidebønnen denne åttende søndagen i Treenighetstiden: 

"Rop med jubel for Gud, hele jorden! Spill og syng til ære for hans navn, gi ham pris og ære... Hele jorden skal bøye seg for deg, de skal spille for deg og lovsynge ditt navn.... Dere folk, velsign vår Gud..." (Salme 66,1, v.4 og v.8) 

"Herren er konge! Han har kledd seg i høyhet... Elvene roper, Herre, elvene roper med høy røst. Elvene roper med drønnende røst." (Salme 93,1 og v.3)

Hele skapningen, all jorden, fra det minste kryp til de store havdyrene, trær, fjell, vidder, mennesker er med i det store hyllnings- og lovprisningskoret. Den rungende lovsangen er både dennesidig og hensidig, den er både jordvendt og himmelvendt. Alt er med på å ære Den treenige Gud. 

Lovprisningens cresendo venter oss en dag, da dette vil skje, ifølge Åp 5,13-14: 

"Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som finnes i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, ham og Lammet være takk og ære, pris og makt i all evvighet. De fire skapningene svarte: Amen. Og de eldste kastet seg ned og tilba."

fortsettes

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 2

Vi har lyse fremtidsutsikter! Hele jorden og kosmos skal en dag fylles med lovsang! Herrens herlighet skal dekke jorden! Visst skal jorden bli ny! Det sier Guds ord. 

Allerede nå gjenlyder hele kosmos av lovsang fra hærskarer av engler. Jorden er full av alle slags skapninger, og den fremste skapningen av dem alle - mennesket - som lovpriser Herren. Det er bare å ta en tur ut nå i daggryet og høre de første fuglene som synger, så forstår du at hele skapningen lovpriser Skaperen!

"Den store og allmektige Gud er enestående i sin skapermakt. Alt som lever er skapt av Ham, alt kommer fra Ham. Derfor roper engelen: 'Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene!' Hvem kan beskrive Hans storhet! Som svar på en slik oppfordring kan vi egentlig bare falle ned og tilbe: Ja, Gud er stor, allmektig og herlig er du! Bare synet av det vidunderlige skaperverket burde være nok til ar vi lovpriser Ham....Universets stjernevrimmel forteller oss om Guds ufattelige makt og herlighet. Når vi betrakter den og hører om den, blir vi uendelig små overfor Herren og Hans allmakt. 'Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, og som kaller dem alle ved navn. På grunn av hans veldige styrke savnes ikke en.' (Jes 40,26)" (M.Basilea Schlink: La oss tilbe Herren, (s.24-25)

Derfor begynner salmisten som skrev denne takksigelsessalmen med ordene: "Rop med fryd for Herren ALL JORDEN..." (v.1) Vi finner det samme uttrykket i Salme 66,1 og 98,4. 

"Himlene (merk flertall) forteller Guds ære," synger David i Salme 19, og legger til i poetisk språk: "hvelvingen forkynner hans henders verk. Den ene dagen lar sin tale strømme fram til den andre, og den ene natten forkynner den andre sin kunnskap. Det er ikke tale, det lyder ingen ord, deres røst høres ikke. Men målesnoren deres er gått ut over hele jorden, deres ord til jordens ender. I dem har han reist et telt for solen. Den er lik en brudgom som kommer ut av sitt kammer, deb gleder seg som en helt til å løpe sin bane. Fra himmelens ender går den ut, og til dens ende gjør den sitt omløp. Ingen ting er skjult for dens hete." (Salme 19,2-7)

Når jeg leser disse ordene kommer jeg til å tenke på ordene fra Kol 1,16b-17: 

"Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham."

At alt er skapt av Den treenige Gud kjenner vi fra skapelsesberetningen, men har vi virkelig tenkt over og dvelt ved det faktum at hav og himmel og jorden med alt dets liv er skapt TIL HAM? Og "BESTÅR VED HAM." 

Det gjør naturen til et bønne-og lovprisningsrom, og kristne burde være de første og ivrigste miljøvernforkjempere! Vi skulle glede og fryde oss over den jord Herren har skapt til seg, til Hans ære. Det gjør alltid noe godt med meg å komme utendørs, ut i lovprisningsrommet.

"For med glede skal dere dra ut, og i fred skal dere føres fram. Fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for deres ansikt, og alle markens trær skal klappe i hendene." (Jes 55,12)

En dag skal Guds Lam tilbes av hele skapningen, fra alle stammer, tunger og ætter - hvilken dag det skal bli. Da er hele skaperverket med i lovsangskoret, men vi opplever allerede en forsmak av dette nå.

fortsettes

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 1

Ifølge både jødisk og kristen tradisjon tilbake til urkirken ber May Sissel og jeg salmer fra Salmenes bok hver dag. Tidebønnsboken vi bruker gjør at vi ber oss gjennom alle de 150 Salmene hver måned, om vi ber alle dagens tidebønner. Det er en enorm rikdom å be Guds ord ved å følge tidebønnenes gode rytme. Her om dagen oppdaget vi at våre jødiske venner ber Salme 100 hver dag - unntatt på sabbaten og på helligdager - som et uttrykk for takknemlighet. I denne artikkelen skal vi se nærmere på denne salmen:

Salmenes bok er delt inn i fem bøker. Bok fire består av Salmene 90-106. Ifølge den jødiske vismannen Rashi, at Salmene 90-100 er skrevet av Moses. Hver salme relaterer nemlig til de velsignelsene Moses ga til hver av Israels stammer, slik de er beskrevet 5.Mosebok 33. 

Salme 100 tilskrives Asjer-stamme. Aser betyr 'velsignet' eller 'lykkelig'. Når patriarken Jakob velsignet han sin sønn Aser med følgende ord: "Asjer - hans brød skal bli rikelig, kongelige retter har han å gi." (1.Mos 49,20)

I 5.Mos 33,24 kan vi lesecden velsignelsen Moses lyser over Asjer: "Og som Asjer sa han:Velsignet framfor sønner være Asjer! Må han være den kjæreste blant sine brødre og dyppe sin fot i olje." 

Kanskje ikke så underlig at nettopp Asjers navn knyttes til Salme 100, når salmen handler om en overflod av takknemlighet til Gud. Ifølge jødiske rabbinere refererer Salme 100 til takksigelses-offeret - det eneste av offerhandlingene som vil bli ofret i den messianske tidsalderen. 

Salme 100 begynner med tanken om at lovprisning kan være høylydt! "ROP med fryd for Herren all jorden!" (v.1)

Det hebraiske ordet som oversettes med 'rop' i den norske oversettelsen er 'roo-ah'. Ifølge Strong's Concordance er dette et billedlig uttrykk som betyr at 'ørene deles uten lyd', som igjen betyr et rop for å alarmere eller som et gledesutbrudd, blåse i en lur, ødelegge, lage en frydefull lyd, seiersrop.

Noen vil føle seg ukomfortable med at man skal ROPE til Herren, men om vi tenker oss litt om, er ikke det noe mer underlig enn at vi roper av begeistring på en fotballkamp eller en konsert! 

Dette er den formen for hyllingsrop som fant sted da Jesus red inn i Jerusalem. "Men da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i glede å love Gud MED HØY RØST..." (Luk 19,37)

Så lovprisning kan være både stillferdig, men også høylydt. Begge deler hører med.        

"JUBELROPET RUNGER....  Halleluja! Halleluja1"

fortsettes