Om å øse vann av frelsens kilder

En av lesetekstene til 1.søndag i advent 3.rekke, er hentet fra profeten Jesaja. Midt i profettekstene finner vi altså en lovsang til Herren, og Jesaja fremstår i dette tekstavsnittet - Jes 12,1-6 - som en profetisk salmist. Han lovpriser ulike egenskaper hos Gud. 

I går mens jeg satt med denne teksten foran meg ble jeg sittende lenge å grunne på innledningen av dette skriftstedet. Hva mener Jesaja med disse ordene: "På den dagen..."? Hvilken dag er det han snakker om? Observante lesere vil ha oppdaget at Jesaja to ganger i det foregående kapitlet bruker ordene: "På den tiden..." (Jes 11,10 og v.11)  Det er viktig å lese Bibelen i kontekst, og kapittel 11 og 12 henger nøye sammen. Av sammenhengen forstår vi at ordene "På den dagen" menes en fremtidsdag. Forutseningen for at denne dagen skal komme, er at verden opplever det Jesaja beskriver som "den tiden", nemlig et messiansk fremtidsrike. Denne messianske tiden beskrives i kapittel 11 og bør leses før man leser det jeg vil kalle en profetisk doksologi, nemlig dagens lesetekst. Denne profetiske doksologien ser man oppfylt i Jesu inntog i Jerusalem, som er dagens prekentekst, som en forsmak på den kommende messianske tid. De profetiske ordene fra Jesaja 11 venter ennå på sin oppfyllelse. 

Den profetiske doksologien begynner med at Jesaja henviser til Guds vrede, som er en del av Guds karakter. For deretter å legge vekt på at vreden opphører, og Gud kommer med sin trøst. Trøsten er en annen side av Guds karakter. 

Jesaja er ikke alene om å presentere dette gudsbilde - Gud som trøstens Gud. Apostelen Paulus presenterer Gud på samme måte, både i Romerbrevet og i 2.Kor: "...Tålmodets og trøstens Gud,,," (Rom 15,5) "Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, han som trøster oss..." (2.Kor 1,3)

For Jesaja er Guds frelse hans store lovprisningsemne. For det første understreker han: "Gud er min frelse!" (v.2) Det er et betydningsfullt: "Se", som for å understreke rett fokus. Det er altså ikke en ting som er min frelse, men Gud selv. Videre: "For Herren Herren er min styrke og lovsang. Han ble meg til frelse." Igjen samme understreking: Det er Herren som både er min styrke og min lovsang, og det er han, ingen annen, som blir meg til frelse. Nettopp fordi det er Gud som er kilden til alt dette, kan vi øse vann med glede av frelsens kilder. Vi merker oss flertallsbenevnelsen. Frelsen er en kilde, men fordi den er så rik, har det mange utspring. Den er uuttømmelig, derfor kan vi øse vann av den med glede.

Igjen møter vi dette uttrykket: "På den dagen". Altså en henvisning til den messianske tidsalder.

Nettopp fordi denne frelsen er så stor skal vi kunngjøre hans gjerninger blant folkene, og forkynne at hans navn er opphøyet. Derfor synger vi Herrens pris, for herlige ting har han gjort! Dette må hele verden få vite. Da legger vi ikke bånd på oss men roper høyt og jubler, for stor er Israels hellige midt iblant oss.

Guds adresse - hedningenes Galilea

Her er andre og siste del av min preken i Filadelfia, Gjøvik, i går:

Når evangelisten Matteus setter seg ned for å beskrive Jesu liv og tjeneste, så er det nettopp denne profetien hos Jesaja han griper fatt i:

'Da Jesus fikk høre at Johannes var blitt fengslet, dro han tilbake til Galilea. Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, ved sjøen, i Sebulons og Nafalis land. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja: Sebulons land og Naftalis land, ved veien til havet, bortenfor Jordan, hedningenes Galilea, det folket som bor i mørke har sett et stort lys, over dem som bor i dødsskyggens land, har lyset strålt fram. Fra da av begynte Jesus å forkynne: Vend om, for himmelriket er kommet nær!' (Matt 4,12-17)

Profeten Jesaja profeterer om barnet, om sønnen, om herreveldet som er lagt på Sønnens skuldre. Han som har fått navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig far og Fredsfyrste.

Hva er det så som særpreger budskapet gir ved Sønnens første komme?

I finner det i Jes 9,3:

'Du lot dem juble høyt, og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt'.

Du husker engelens budskap julenatt? 'Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn. Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i'.

Merk deg ordene: Blant mennesker Gud har glede i! Dette tales til de foraktede galileerne! De som ingenting var i menneskenes øyne, men som Gud er glad i.

Julens budskap er gledens budskap. Over alt hvor Jesu fødsel proklameres bobler gleden fram. Det er den store gleden: I dag er det født dere en Frelser.

Herrens mor
Ja, menneskene i Galilea tok del i gleden allerede før Jesus ble født. Du husker sikkert beretningen om Maria og Elisabet:

'Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den Hellige Ånd og ropte høyt: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse'.

Jeg ser disse to kvinnene så levende for meg. Den Hellige Ånd hviler over disse to. Dette må være de to første pinsevennene!

Maria kalles 'Herrens mor'. Uttrykket stammer herfra, fra Evangeliet etter Lukas: 'Hvordan kan det skje at Herrens mor kommer til meg', utroper Elisabet da hun får besøk fra sin yngre slektning. Elisabet taler profetisk. Uten Den Hellige Ånd åpner ikke den store hemmeligheten seg for oss:

Himmelens Herre har en mor på jorda!

Elisabet ser det som intet øye kan se, hun ser hvordan Maria rommer Han som ikke kan rommes av noe, og hun velsigner henne, som skal føde Gud til verden: 'Velsignet er du blant kvinner!'

Jeg kjenner jeg blir så glad og opprømt når jeg leser vers 44 i Luk 1, disse ordene som Elisabet utbryter i møte med Maria: 'For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd'.

Det er uttrykk for en uhemmet, smittende glede. For hva er det Maria bærer under kjolelivet? Hun bærer evangeliet! Hun bærer Gud!

Så er det da gleden som er den kristne tro's kjennetegn! Evangeliet er det glade budskapet, og gleden i Herren er vår styrke.

Velsignet Kristi fødselsfest!

Guds adresse - hedningenes Galilea, del 1

I ettermiddag preket jeg  i Filadelfia, Gjøvik. Den første av to deler gjengis her, del to publiseres i morgen: Utgangspunktet er Jes 9,1-7:

'Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i framtiden skal ha la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea. Det folket som vandrer i mørket ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt som en gleder seg over kornhøsten, som en jubler når krigsbytte deles. For åket som tynget, stokken over skuldrene og staven til slavedriveren har du brutt i stykker som på Midhjans dag. Ja, hver støvel som trampet, og hver kappe tilsølt med blod skal brennes og bli til føde for ilden. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. Så skal herreveldet være stort, og freden uten ende over Davids trone, og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og for alltid. Herren over hærskarene skal gjøre dette i sin brennende iver'.

Det er ikke uten grunn at profeten Jesaja er blitt kalt 'den messianske profet' og 'den evangeliske profet', for i Jesajaboken finner vi en hel rekke med profetier om Messias, Han som skulle komme. Dette er en av dem. Og hvilken profeti! Innholdet er så gedigent at det holder til prekener i mange måneder. Jeg skal bare stanse ved noen få ting, som jeg håper vil bli til velsignelse for deg.

Guds adresse: Hedningenes Galilea
Det første vi kan merke oss i teksten vi har lest er hvem denne profetien i første rekke er talt til. Gud omtaler et bestemt område av Israel: Sebulons land og Naftalis land - landet bortenfor Jordan, folkeslagenes eller hedningenes Galilea. Dette var intet fornemt sted. Her bodde arbeiderklassen. De fattige, de som var foraktet.

Dette sier oss noe veldig viktig om Gud: Gud velger det som ingenting er, for å gjøre det som er noe, til skamme!

Når Guds Sønn forlater himmelens herlighet, og blir menneske, et lite barn, så skjer ikke det i et palass i Jerusalem, eller på andre steder i Israel hvor fintfolk bor, men i det foraktede og ringe Galilea. Det er til dette området Gud taler gjennom profeten Jesaja!

Og vi kjenner juleevangeliet, slik det gjengis hos evangelisten Lukas. De aller første som får del i engelens kunngjøring: 'I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren', er en flokk gjetere. De var absolutt nederst på samfunnets rangstige. Hva er det så menneskene som bor i dette landskapet får del i? De som Gud selv beskriver med disse ordene: 'Det folket som vandrer i mørket ...' Hva er det Gud vil si til dem?

v.2-5: 'Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt, som en gleder seg over kornhøsten, som en jubler når krigsbytte deles. For åket som tynget, stokken over skuldrene og staven til slavedriveren har du brutt i stykker som på Midjans dag. Ja, hver støvel som trampet, og hver kappe tilsølt med blod skal brennes, og bli til føde for ilden'.

Hvilket budskap til mennesker som virkelig satt hardt i det, som virkelig hadde fått prøve skyggesidene i livet! De beskrives som de som bor i 'dødsskyggens land'. Et åk hadde tynget dem, det var åket til slavedriverne. Menneskene som bodde i dette landskapet, disse som Jesaja profeterer til, hadde opplevd at den assyriske hærføreren Tiglat-Pileser hadde tatt kontroll over Galilea. Det skjedde i forbindelse me dde tre felttogene han gjorde mot vest omkring år 733 før Kristus. De kjente derfor godt til hva Gud mener når Han taler gjennom profeten Jesaja, når han beskriver 'støvlene som trampet' og 'kappene som var tilsølt med blod'.

Det er til denne krigstrette, lidende befolkningen, til disse foraktede menneskene, at den lovede Messias skulle komme og bosette seg! Han som er selve lyset for hedningene.

I prologen til Evangeliet etter Johannes står det et vers, som bare blir større og større for meg personlig: 'Og Ordet ble menneske, som tok bolig iblant oss'. Det verset kan også oversettes: 'Og Ordet ble menneske av kjøtt og blod, og slo opp sitt telt i blant oss'.

Tenk det! Gud ble menneske, bosatte seg i Nasaret, blant de fattigste av de fattige. Tenk det! Gud befant seg på jorden. Blant menneskene! Gud hadde en adresse: først i Betlehem, så i Nasaret og så i Kapernaum. Det er ikke noe underlig at det blir lys og glede av slikt!

'Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt', leser vi her hos Jesaja,

Vi må ikke glemme at på Jesu tid hadde en annen hær skapt frykt og uro, nemlig den romerske okkupasjonsmakten. Den var også kjent som en slavedriver, med støvler som trampet og kapper som var tilsølt av blod. Ser du hvor aktuell denne profetien er? Den oppfylles med Jesu komme. I Sakarjas lovsang, som er gjengitt i Luk 1,78-79 heter det: 'Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge. og lede våre føtter inn på fredens vei'.

(forsettes)

Billedetekst: Profeten Jesaja.

Hvorfor blir ikke flere pasifister av å lese Messiasprofetien hos Jesaja?

Når man leser Jesaja-profetien i dag, på selveste Stefanusdagen, undrer jeg meg på hvorfor ikke flere kristne blir pasifister?

'For hver krigssko som er båret i slagtummelen, og hvert klesplagg som er tilsølt med blod, skal brennes opp og bli til føde for ilden. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike.'

Legg merke til koblingene mellom Barnet og freden. Herredømmet er lagt på dette barnets skuldre! Og merk kontrastene mellom kappen som er tilsølt av blod og ordene Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.

Det er interessant å koble denne Messiasprofetien, som ble oppfylt i og med Jesu fødsel, til nettopp Stefanusdagen i dag. Dagen til minne om Kirkens aller første martyr, diakonen Stefanus. Vi leser i Apg 8 at samme dag som Stefanus blir myrdet, 'brøt det løs en kraftig forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria. Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en stor dødsklage over ham. Men Saulus fór hardt fram mot menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel'. (Apg 8,1-3) Den første menighet ble en forfulgt menighet, den ble en Martyrkirke.

Helt frem til Keiser Konstantin.

Etter det ble den selv en av de som forfulgte andre!

Før bar den bare Åndens sverd. Da bar den også sverdet. Glemt ble ordene fra profeten Jesaja. I hvert fall de versene som talte om de blodige krigsklærne som skulle brennes opp. De ordene passet ikke lenger.

Men kristne som har villet leve radikalt og i pakt med Bergprekenen har hentet dem frem igjen, gjennom hele Kirkens historie. De er blitt sett på som heretikere. Men disse har båret med seg mer av Kristi ånd, enn de som blandet sammen stat og kirke. Men så måtte også mange av dem bøte med livet og ble en del av martyrskaren, sammen med Stefanus.

Billedtekst: Profeten Jesaja skriver ned sin profeti om Messias som Fredsfyrsten.

Av Isais rot - vår tros jødiske røtter

I en av de vakreste julesalmene jeg kjenner, en gammel tysk salme fra 1587, heter det i norsk oversettelse:

'Det hev ei rose sprunge ut av ei rot så grann. Som fedrane hev sunge: Av Isais rot ho rann ...' (Nr 38 i Norsk Salmebok)

Motivet er hentet fra den messianske profetien i Jes 11,1:

"Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt".

Bakgrunnen for denne profetien er 1.Sam 16,10-13, hvor profeten Samuel velger ut Israels nye konge blant sønnene til Isai. 'En kvist ... av Isais stubb...' representerer den nye og større David, arvingen til Davids evige rike. Hos evangelisten Matteus heter det:

'Slik er det i alt fjorten ledd fra Abraham til David, fjorten ledd fra David til bortførelsen til Babylon. og fjorten ledd fra bortførelsen til Babylon inntil Messias'. (Matt 1,17)

Det er viktig at man husker at våre trosrøtter er jødiske! Det fremgår jo av hele Bibelen, men noe av det siste som sies om Jesus i Den hellige Skrift, er dette:

'Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne...' (Åp 22,16b)

I dag er ikke dette like selvklart lenger. Mange kristne distanserer seg fra rotsystemet hele vår tros fundament er bygget på. Som bibeltroende kan vi ikke gjøre det. 'Frelsen kommer fra jødene,' sa Jesus.