Det dyrebareste vi eier

 Det mest dyrebare som er gitt oss er Bibelen. Guds ord uten åpenbaring gjør at vi tørker opp. Den Hellige Ånd uten Guds ord gjør at vi blåses opp, men gjennom Ordet og Ånden vokser vi opp.

Det store frafallet vi har i Kristi kropp handler om at man sporer av fra Guds ord og lar seg påvirke av tidsånden i verden. Den kommer inn midt i kirken og blant dens forkynnere. 

Men vi vil ha åpenbaringens Ånd. Den holder oss på sporet.

Å meditere på Guds ord er en hemmelighet for oss. Ikke bare lese det, men grunne på det. Da er det som et frø som går fra hodet og ned i vår ånd.

- Fra en tale av Kjell Haltorp, pastor i Zion Vanse, Lista pinsemenighet 30. november 2023

Ta ikke fra meg Din Hellige Ånd

Jeg hadde vært kristen i tre-fire år da jeg begynte med gateevangelisering i sentrumsgatene i Gjøvik. Inspirasjonskilden var Kjell Haltorp. Jeg husker jeg spurte hvordan jeg kunne gjøre det, og Kjell, som den gang var medpastor i menigheten i Filadelfia, Oslo sendte meg en eske med bøker. Det var boken 'Gud kan' av Kathryn Kuhlman (bildet).

Lørdag etter lørdag gikk jeg gatelangs for å selge boken med vitnesbyrdene om mennesker som var blitt berørt av Guds kraft.

Jeg kom til å tenke på dette i forbindelse med seminaret om bønn som jeg hadde i Skien frikirke denne helgen. Jeg ble minnet om noe Kathryn Kuhlman sa ved en anledning: Jeg er helt avhengig av Den Hellige Ånd. Mister jeg Den Hellige Ånd har jeg ingen ting igjen!

Kathryn Kuhlman hadde en egen varhet for Den Hellige Ånd. Hun var så redd for å bedrøve Den Hellige Ånd. Derfor kunne hun be folk være helt stille. Hun kunne kjenne på sin egen hjelpesløshet. Ofte kunne man høre henne si: 'Det er verken dine bønner eller dine evner som teller, det er din overgivelse'.

Overgivelsen til Den Hellige Ånd. For salvelsen vi trenger for å kunne formidle noe fra Gud, kommer ikke fra mennesker, men fra Gud selv. Vi er helt avhengige av Ham. Vi er nærmest det punktet hvor vi opplever Guds nåde når vi innser vår egen hjelpesløshet og totale avhengighet av Herren.

Det Herren ser etter er et tomt kar. Alltid et tomt kar. Vi må gi alt fullstendig over til Ham - vår kropp, vårt sinn, våre lepper, vår stemme, vår bevissthet. Overgi oss helt til Ham - for alt Han kan bruke er et tomt kar.

Alt dette har jeg lært av Kathryn Kuhlman.

Og av kong David.

I hans store botssalme, Salme 51, så gir han uttrykk for at det er en ting han er redd for - mer enn noe annet. Han ber slik, og vi kjenner desperasjonen i hans inderlige bønn:

'Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg'. (v.13)

Hva er vi vel uten Guds hellige nærvær?

Ingenting. Absolutt ingen ting.

Jeg kjenner jeg blir mer og mer avhengig av Den Hellige Ånd. Det er Han, den vidunderlige personen, Den Hellige Ånd, som stadfester Guds ord.

Skal skrive bok om Kjell Haltorp, bønn og bønnesvar

Kristi himmelfartskapellet hadde den store gleden av å ha Kjell Haltorp (bildet) på besøk i går.

Jeg har kjent Kjell siden 1970-tallet. Han var ofte på besøk på Gjøvik under Jesusvekkelsen, og ble et åndelig forbilde for meg. Ikke minst ble jeg begeistret for det bønnens liv denne Gudsmannen levde. Å be sammen med Kjell var en stor opplevelse. I samtalene og forbønnsstundene med ham, ble grunnlaget lagt for mitt eget bønneliv i årene som skulle følge.

Kjell hadde også tro på en ung gutt som drev med gateevangelisering hver lørdag, og sendte meg en eske med 'Gud kan' av Kathryn Kuhlman, som jeg dele ut til mennesker jeg kom i kontakt med.

Nå skal jeg skrive bok sammen med Kjell. Det har lagt seg slik til rette. Om bønn og bønnesvar - jeg holdt på å si: selvsagt! Kjell Haltorp er synonymt med bønn. Det er bønneatmosfæren han lever i. Mange kaller ham evangelist. Der er han også. Men for meg er Kjell Haltorp en beder. Og jeg elsker å være sammen med bedere.

Bedt fikk vi også i Kristi himmelfartskapellet - som jo er et sted spesielt innviet for bønn.

Her står Kjell i bønnehagen bak kapellet. Bak ham ser vi en av koiene og Stabburet, hvor det er mulig å overnatte for gjester som kommer på besøk.

Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på boken om Kjell, hans bønneliv og mange bønnesvar. I år kan han feire 50 års jubileum som Ordets forkynner.

Vær gjerne med å be for skriveprosessen, at dette må bli en bok til Guds ære, som kan være med på å inspirere til forsatt bønneinnsats for vekkelse og fornyelse av våre menigheter.

Kjell Haltorp satt fri fra fengsel i Jordan

Den kjente evangelisten, Kjell Haltorp (bildet), er satt fri fra fengsel i Jordan.

I dag kom det illevarslende meldinger om at Haltorp ble arrestert da han ankom Amman i dag tidlig. Det skulle vise seg å være sant.

Mange av hans venner ba inderlig for ham, og i kveld kunne en av hans nærmeste medarbeidere informere oss om at Kjell er satt fri.

Til det sier i kjent Haltorp stil: Halleluja!

Det skal bli spennende å høre mer om hva som har skjedd. Jeg regner med at Kjell har vitnet om Jesus for fangevokterne!

En bedende menighet i hjembyen

I byen hvor jeg bor finnes det en menighet som jeg gjennom årenes løp har lært å sette stor pris på, nemlig Filadelfia, Gjøviks pinsemenighet. Våren 1972 bestemte jeg meg for å følge Jesus, og en av de som hjalp meg de første månedene på troens vei, var en misjonær som var utsendt av denne menigheten. Han het Ivar Aas, og var den gangen hjemme fra misjonsmarken, som var Bolivia for hans, og kona Livs, vedkommende. Han fortalte meg hvordan jeg burde avsette tid til å be, og lese Guds ord.

Ung og ivrig som var drev jeg med gateevangelisering hver lørdag. Kjell Haltorp, som den gang var hjelpeforstander i Filadelfia Oslo, kom ofte opp for å inspirere oss til å vinne mennesker for Gud - og for å be. Gjennom Kjell Haltorp fikk jeg smaken på det å be, og ble en ivrig disippel av Kjell, så mye at jeg gikk under navnet 'Mini-Haltorp'! Det var en ære.

Når jeg i min iver skrev et av mine første leserbrev i lokalavisen, og utfordret byens kristne til å faste, var det daværende forstander i Filadelfia, Per Ruud, som gikk offentlig ut og støttet den unge kristne gutten. Forøvrig den eneste som gjorde det. Det gjorde inntrykk.

Det var i denne menigheten jeg skulle få en venn, som ble som en åndelig far for meg. Ole Petter Bekkelund het han. I mange år kom jeg hjem til ham for å samtale, og for å be. Han skulle bli meg til stor åndelig hjelp.

Filadelfia Gjøvik er en bedende menighet. Faktisk bes det her i menighetens lokaler hver eneste dag, til bestemte tider. Byens befolkning blir løftet fram for Gud, man ber om vekkelse og fornyelse, og i denne menigheten har mange gjennom årenes løp fått møte Gud. Mange av dem har jeg kjent personlig, og mange av dem er nå hjemme hos Gud. Jeg takker Gud for den rike åndelige arven som denne menigheten representerer. Dette er en av Norges vekkelsesmenigeter.

De siste årene har jeg hatt privilegiet av å gjenoppta kontakten med denne menigheten. Ikke minst gjennom nåværende forstander, Egil Glemmestad, som er blitt en av mine beste venner. En mann med et stort hjerte for de små i samfunnet, de marginaliserte. Jeg har hatt gleden av å lytte til hans grundige bibelundervisning, både i forbindelse med søndagens gudstjenester, som jeg av og til har hatt anledning til å delta på, og i midtuke-møtet. Denne menigheten er en av de få som fortsatt samles midt i uken til bibelstudier! Det takker jeg Gud for. Det er ikke mange av dem igjen her i landet. Slikt har vi jo ikke tid til lenger, så travelt som vi har det.

En annen person jeg har lært å sette stor pris på gjennom årenes løp, er en menighetens Afrika-misjonær, Marie Onsrud. Det har vært gripende å høre om hvordan Gud har fått bruke henne i både Zaire og Niger.

Denne søndagen har jeg tenkt meg på misjonsgudstjeneste i denne menigheten. Den er stadig i mine bønner. Mange av dem som går her er høyt oppe i alderen, men trofaste er de, mot Gud og mot den lokale forsamlingen. Jeg ber om at menigheten skal få oppleve en ny besøkelsestid. Jeg tror den har det beste foran seg, og jeg takker Gud for hva den har fått bety i mitt liv. Ikke minst den inspirasjonen den har vært når det gjelder å be.

Kjell Haltorp: Sjelevinner, forbeder, forbilde og venn

I går kveld deltok jeg på åpningsmøtet til pinsevennenes sommerstevne på Hedmarktoppen. Siden vi bor like i nærheten, det er kun 45 minutter å kjøre, pleier vi å stikke innom både for å delta på noen av møtene og treffe igjen gamle kjente. I går traff jeg mange av dem, deriblant Kjell Haltorp som helt siden jeg ble frelst i 1972 har betydd mye for meg. Jeg glemmer ikke hvor raus han var da jeg skrev brev til ham, som en riktig ung gutt. Jeg var vel ikke mer enn 14 år og Kjell var 2. pastor i selveste Filadelfia Oslo. I brevet fortalte jeg at jeg ville starte opp med gateevangelisering på Gjøvik, men jeg hadde ingen penger til å kjøpe litteratur. Kjell stakk innom Filadelfiabokhandelen og kjøpte en bunke av Kathryn Kuhlmans bok "Gud kan" for egne penger og sendte dem ekspress til Gjøvik. Var det noe Kjell Haltorp hadde sans for var det unge mennesker i brann for Gud, som ville drive med gateevangelisering. Og slik ble det. Hver eneste lørdag i flere år var jeg ute på gatene med mine bøker og traktater, takket være at Kjell Haltorp hjalp meg igang. Gjennom årenes løp har vi truffet hverandre i mange sammenhenger. Hver eneste gang er jeg blitt velsignet og oppmuntret av å se to ting hos Kjell: hans hengivelse til bønn og hans iver etter å vinne mennesker for Gud. Jeg vet ikke helt hvor jeg hadde vært idag om det ikke var for Kjell Haltorp. Nå deler jeg nok ikke hans teologi i ett og alt, men få har inspirert meg som ham til å følge Jesus. Derfor var det så godt å se ham igjen, og merke at ilden fortsatt brenner hos ham, og oppleve hans varme og oppmuntring. Selvsagt måtte Kjell be for meg! Og takk og pris for det. Han inngir mot i de motløse!

De siste årene har Kjell og hans kone Liv viet sine liv for å nå muslimverdenen med evangeliet. Med base i Jordan reiser han til mange av landene i Midt-Østen. Han driver med evangelisering, holder pastorseminarer og ber - ikke minst det siste. Å be sammen med Kjell er oppløftende. Han inngir tro på en stor Gud. Denne mannen har tjent Gud trofast og uten svik i mer enn 40 år.

Kjell er en pioner og evangelist til fingerspissene. Han har planet menigheter i Makedonia. I Albania har han vært en plogspiss, og arbeidet går fremover i både Jordan, Irak, Israel og Syria. Kjell er overalt. Blant muslimer, ortodokse, katolikker, pinsevenner, baptister, lutheranere - og overalt gjør han det samme: forkynner evangeliet. Det gjør han gjennom sin egen misjonsstiftelse som heter Reach the Nations. Jeg håper en dag å kunne bli med ham på en av disse reisene.

I går ble jeg velsignet av å se min bror i Herren igjen, og egentlig synes jeg det er helt greit at jeg ble kalt "Mini-Haltorp" i min første tid som kristen. Den gangen var han mitt store forbilde, og jeg takker Gud for at jeg har fått lært denne gudsmannen å kjenne. Vær med på å be for Kjell. Han plyndrer helvete og befolker himmelen!