torsdag, juli 03, 2008

Kjell Haltorp: Sjelevinner, forbeder, forbilde og venn



I går kveld deltok jeg på åpningsmøtet til pinsevennenes sommerstevne på Hedmarktoppen. Siden vi bor like i nærheten, det er kun 45 minutter å kjøre, pleier vi å stikke innom både for å delta på noen av møtene og treffe igjen gamle kjente. I går traff jeg mange av dem, deriblant Kjell Haltorp som helt siden jeg ble frelst i 1972 har betydd mye for meg. Jeg glemmer ikke hvor raus han var da jeg skrev brev til ham, som en riktig ung gutt. Jeg var vel ikke mer enn 14 år og Kjell var 2. pastor i selveste Filadelfia Oslo. I brevet fortalte jeg at jeg ville starte opp med gateevangelisering på Gjøvik, men jeg hadde ingen penger til å kjøpe litteratur. Kjell stakk innom Filadelfiabokhandelen og kjøpte en bunke av Kathryn Kuhlmans bok "Gud kan" for egne penger og sendte dem ekspress til Gjøvik. Var det noe Kjell Haltorp hadde sans for var det unge mennesker i brann for Gud, som ville drive med gateevangelisering. Og slik ble det. Hver eneste lørdag i flere år var jeg ute på gatene med mine bøker og traktater, takket være at Kjell Haltorp hjalp meg igang. Gjennom årenes løp har vi truffet hverandre i mange sammenhenger. Hver eneste gang er jeg blitt velsignet og oppmuntret av å se to ting hos Kjell: hans hengivelse til bønn og hans iver etter å vinne mennesker for Gud. Jeg vet ikke helt hvor jeg hadde vært idag om det ikke var for Kjell Haltorp. Nå deler jeg nok ikke hans teologi i ett og alt, men få har inspirert meg som ham til å følge Jesus. Derfor var det så godt å se ham igjen, og merke at ilden fortsatt brenner hos ham, og oppleve hans varme og oppmuntring. Selvsagt måtte Kjell be for meg! Og takk og pris for det. Han inngir mot i de motløse!

De siste årene har Kjell og hans kone Liv viet sine liv for å nå muslimverdenen med evangeliet. Med base i Jordan reiser han til mange av landene i Midt-Østen. Han driver med evangelisering, holder pastorseminarer og ber - ikke minst det siste. Å be sammen med Kjell er oppløftende. Han inngir tro på en stor Gud. Denne mannen har tjent Gud trofast og uten svik i mer enn 40 år.

Kjell er en pioner og evangelist til fingerspissene. Han har planet menigheter i Makedonia. I Albania har han vært en plogspiss, og arbeidet går fremover i både Jordan, Irak, Israel og Syria. Kjell er overalt. Blant muslimer, ortodokse, katolikker, pinsevenner, baptister, lutheranere - og overalt gjør han det samme: forkynner evangeliet. Det gjør han gjennom sin egen misjonsstiftelse som heter Reach the Nations. Jeg håper en dag å kunne bli med ham på en av disse reisene.

I går ble jeg velsignet av å se min bror i Herren igjen, og egentlig synes jeg det er helt greit at jeg ble kalt "Mini-Haltorp" i min første tid som kristen. Den gangen var han mitt store forbilde, og jeg takker Gud for at jeg har fått lært denne gudsmannen å kjenne. Vær med på å be for Kjell. Han plyndrer helvete og befolker himmelen!

4 kommentarer:

Anonym sa...

Kjenner noe som gleder meg når jeg ser bildet av Halltorp. Han har betydd mye for meg også, selvom jeg ikke kjenner han personlig.
Jeg gikk en gang i tiden på en bibelskole i nærheten av Filadelfia i Oslo. Da pleide noen av oss av og til å stikke en tur ned til Kjell`s talerstol for å få et friskt pust. Og det fikk vi.
Husker også en kommentar han kom med til meg en gang tidlig på 70-tallet. Det var utenfor Bedehuset på Gjøvik. Jeg hadde vel snakket med han en gang eller to kanskje, men jeg ble veldig imponert da han ropte til meg og spurte hvordan det gikk på Raufoss. Overrasket over at han husket meg.
" Jeg håper det går bra med vekkelsen der" var mitt tamme svar. Da svarer Kjell:" Håp er noe som skjer gang i framtida det, men TRO, det er noe som skjer nå".
Den kommentaren var meget avslørende, og jeg har husket den i over 30 år.
Nå skal han jo være med på sommermøter i nærheten av Gjøvik, så vi får be om litt ringvirkning av hans forkynnelse til oss i distriktet. Jeg får vel tro da, og ikke bare håpe!

Bjørn Olav sa...

Turid

Hyggelig du stikker innom! Noe av det som særpreger Kjell er hans evne til å huske og gjenkjenne folk. Jeg tror det må være en gave Gud har gitt ham. Og han er alltid så raus - med klemmer, godord og forbønn.

Møtene er i Etnedal?

Anonym sa...

Ja, så langt jeg har fått med meg så er det Etnedal. Blir spennende!!

Bjørn Olav sa...

Får se om jeg ikke tar turen oppover, men jeg venter på en operasjon så det er ikke sikkert jeg får det til. Men om jeg kan kunne det vel tenkes at vi kunne kjøre sammen?