Da jeg var liten var skogen utenfor barndomshjemmet mitt et yndet sted for å leke cowboy og indianer. I de lange sommerferiene red jeg på min usynlige hest, for å lete etter skumle indianere eller hestetyver! Nå ser det ut til at noen ikke er helt ferdig med å leke, men tar med seg leken inn på kristne møter. Det har vakt berettiget oppsikt at Duncan Smith fra Toronto (til venstre på bildet) "skjøt på personer i salen med Guds kraft ved å simulere geværild", for i sitere ukeavisen Korsets Seier. Det skjedde i forbindelse med et ungdomsmøte på Oase-stevnet. Jeg undres på hva det neste karismatiske krumspringet blir? Før Duncan Smith dro frem rifla på Oase, har vi hatt Rodny Howard-Brown som fyker rundt og simulerer maskingevær, og andre som kaller seg "Holy Spirit bartender", om det ikke var han det også. Her på Gjøvik hadde en menighet en person som sto og ravet på talerstolen under hele møtet, uten å kunne si et eneste ord. Han var visst "drukken i Ånden". Og så kommer Todd Bentley og leker seg med vannet, eller slår folk i magen, eller sparker gamle damer i hodet, eller løper ned små kinesere. Jeg undres på om vi ikke bør sende avgårde noen av disse karene til Disney land, Lakeland er vel ikke så langt unna, slik at de kunne få lekt fra seg? Men for å bli seriøs: Å be for syke og lidende mennesker er så alvorlig at vi burde ta dem på alvor, og vente med leken til vi finner et sted hvor vi ikke kan skade andre, enten fysisk eller psykisk. (Foto: Leif Ingvald Skaug/Korsets Seier)
10 kommentarer:
ja det er mye underlig som skjer på våre møter. Jeg tror et av de største problemene til oss karismatikere er at vi opplært til å ikke bruke hodet. Vi skal bare flyte med og godta alt.
MT
Jeg tror en del er redd for å stille spørsmål, fordi de er redd for å gjøre Den Hellige Ånd sorg, og kanskje synde mot Den Hellige Ånd.
Min erfaring er at når en tar opp slike emner, så gjør en de andre "sorg", ledere og de som støtter lederne i alt.
Vi skal ikke kritisere eller tenke anderledes. Vet om noen som er blitt eksludert på en stilltiende måte. Ble ikke regnet med mer. Men ikke oppgjør eller samtale, bare oversett. Det er veldig vondt for de som er trofaste kristne og bli behandlet slik. Tror de lider for sannheten.
hilsen karin.
Hvor blir den hellige rene Gud av i alle leken?
Man kan undres hva som er hensikten med leken, plasking i vann er heller ikke annet en kjekt for kjødet...
Å leke slikt innfor en allmektig Gud, som sendte sin enbårne sønn ned til soning for våre synder er ikke annet enn blasfemi...
Hjerter som av ett rent hjerte søker herren er etter faderens behag...det er den eneste måte å motta nåde på....
Desverre har mange trosmenigheter og karimatiske menigheter opphøyd det åndelige, dvs de har vektlagt det åndelige høyere enn det jordiske...
Da skal man ha i mente johannes ord om åndsmakter...
1.joh.4.2 På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.
Dette er skrevet spesielt rundt hans tid hvor den gnostiske ånd var sterkt tilstedeværende...
Hva gjør gnostsisimen den åndeligjør alt, og nedgraderer det jordiske...ergo er jesu offer på golgata ikke frelsende, kampen må stå på den åndelige arena...
Det samme ser vi idag overdreven fokus på åndelige fenomen som ikke fremmer annet en verdslig opplevelseslyst...minimal fokus på helliggjørelse, overdreven fokus på åndelighet..
Kristsus kom i kjøtt og blod, derfor er vår kamp mot synden i vår kjødlige kropp ikke i ånden...
vha.ånden som har tatt bolig i vår pånyfødte ånd dreper vi kroppens onde gjerninger...
Karin
Jeg tror du er inne på noe vesentlig i denne sammenhengen. Dette er nok absolutt en grunn for å tie. Dessverre. Det er blitt en ukultur dette, jeg tror vi har det innen de fleste yrker: man støtter og dekker hverandre. Slik burde det ikke være i kristne sammenhenger, men det er. I Guds menighet skal vi leve i lyset.
Geir Rune: Ja, hvor er det blitt av det hellige, hvor er gudsfrykten? Hvor er gudsfrykten blitt av? Druknet i materialismen?
Eg såg deler av dette møtet på TV, og det som smerta meg mest var alle dei sjelesørgeriske overtrampa herr Smith gjorde seg skuldig i. Når han pressa dei inn i ein prosess der dei skulle tilgje seg sjølv eller andre, kva val hadde dei? Kunne dei seia nei at det ville dei ikkje? Det vart eit skodepsel der dei som skulle få hjelp berre måtte følgja på om dei likte det eller ikkje.
Dessutan er eg veldig i tvil om at det å tilgje seg sjølv har åndeleg relevans i det heile. Finn det knapt omtalt i Bibelen, og er vel komen til at det kan vera OK når det handlar om mentalhygiene.
I visse sammenhenger skjer mye av det som hører den sjelesørgriske samtalen til i det offentlige rom. For noen år siden var jeg i en sammenheng, hvor man satte fram to stoler og så skulle de som ba om forbønn sette seg der. De som ba - et amerikansk ektepar (!) - sto da bak og ba mens hele forsamlingen hørte på. Jeg forsto ikke helt hvorfor, men det opplevdes som et grovt overtramp.
Jeg tror på Åndens gaver i rikt monn i våre forsamlinger, men vi har enda et godt stykke vei å gå for å lære mer om hvordan Åndens gaver virker, og vi har fortsatt mye å lære om kjødets virkelighet. Mye handler om å trekke oppmerksomheten til seg selv, vise hvor spesiell man er.
For en tid tilbake fortalte en venn av meg om en ortodoks munk som hadde helbredelsens nådegave. Mange som oppsøkte ham ble helbredet, flere besatte ble satt fri. Dette skjedde i Romania. To damer som hørte om dette, ville gjerne oppsøke denne munken, men de visste ikke hvor han bodde. Så de dro til en landsby som lå et stykke unna der de bodde, hvor de hadde hørt om at en munk levde alene. De spurte om han kjente til munken med helbredelsens nådegave. Jo, han gjorde det, men dere må ikke oppsøke ham, sa munken. "Han er ingen god mann, han er en stor synder, hold dere til Herren, så vil han hjelpe dere."
De to damene dro skuffet bort, men de ville nå likevel høre på rådet fra denne munken. Så gikk det en tid og de møtte noen venner. Disse fortalte de så om munken de hadde besøkt, og om rådet de hadde fått. Da smilte deres venner og sa: Den munken dere oppsøkte er munken med helbredelsens nådegave!
Bare et lite tips: Avisen Dagen/Magazinet har de siste dagene hatt en serie med lederartikler hvor de kommenterer Lakeland møtene. Det er mye å hente på å ta seg tid til å lese disse. Det gis gode og kloke råd.
Jeg velger nå bevisst å kalle det som skjer i Lakeland for Lakeland møtene. Jeg får større og større problemer med å kalle det som skjer en vekkelse. Det synes jeg er et misbruk av ordet.
Jens thoresen:
slik jeg oppfatter uttrykket å tilgi seg selv, så blir det å tillate guds tilgivelse å gjelde for en selv. Det er mange som har bekjent sine synder, men som ikke klarer å tro at jesus står for det han sier eller de lytter til anklageren. Å tilgi seg selv, blir da å gi Gud rett og satan feil. jeg er tilgitt, ikke fordi det er noen kraft i meg selv som kan tilgi, men fordi Gud har tilgitt meg slik han lovet i sitt ord.
Men jeg er enig i at det fort kan bli misvisende.
Legg inn en kommentar