Hva var det nye Luther kom med? Del 1

Det kan se ut som om det fortsatt er et stort behov for salige Luther! Med den forvirring som preger del av norsk kirkelig virkelighet, og med det forfallet og frafallet som vi nå erfarer, trengs det tydelige røster. Jeg tenker både på den forvirringen som hersker rundt grepene lov og evangelium, som er kommet med Åge Åleskjærs undervisning, og jeg tenker på den motsatte ytterligheten som er representert i den nye messianske eller hebraiske bevegelsen. Den er altså ikke messiansk i den forstand at det er snakk om jøder som kommer til tro på Messias, men det er snakk om hedningekristne som mener vi skal følge Loven eller Torahen. En svensk utgave av denne påstår nå at de hedningekristne må følge 290 av 613 bud. Se egen artikkel om dette på bloggen. Jeg tenker også på den forvirringen som har oppstått rundt de som gjør krav på Sola Scriptura, men som ikke vil høre tale om kirkelige ordninger, eller som snakker om en konfesjonsløs kristendom.


Reformasjonen var skjellsettende, og er en av de hendelser som setter grense mellom ulike epoker i menneskehetens historie. Men det vil kanskje overraske deg at Martin Luther slett ikke ønsket å komme med noe nytt. Luther reagerte heftig hver gang noen påsto at han kom med en ny lære, og minst av alt ønsket han å grunnlegge en ny kirke.


Professor Carl Fr. Wisløff skriver at "i troens saker er det 'nye' alltid mistenkelig. En 'innovatio', et nytt påfunn, vil jo si en forandring - men troen kan ikke forandre seg. Troen er gitt en gang for alle i Den Hellige Skrift." (1)
Noen ny trossannhet ville ikke Martin Luther komme med. Selv sa han:


"De påstår at vi er falt fra den hellige kirke og har opprettet en annen, ny kirke. Hvis de kan bevise dette med en eneste grunn (jeg ber ikke om mange grunner) så skal vi erklære oss for overvunnet, og så skal vi komme og si: peccavimus, miserere nostri! - Vi har syndet, tilgi oss." (2)


Men hva med kirkens moralske svakheter og hennes økonomiske misligheter. På dette området kom vel Luther med noe nytt? Neppe. Innen Romerkirken fantes det mange munkeordener som vitnet mot Romerkirkens synder. En av de skarpeste var vel Frans av Assisi.


Vi skal heller ikke glemme den såkalte bibelhumanismen, representert blant annet ved Erasmsu fra Rotterdam. Blant de såkalte bibelhumanistene fantes det de som ville fornye kirken ved å vende tilbake til Bibelen og de eldste kirkefedrene.


Så kritikk av Romerkirkens forfall og frafall var det ingen manko på før Luther kom. Men disse bibelhumanistene sluttet ikke opp om Luther. Deres utgangspunkt og deres agenda var en annen. Luthers budskap handlet om menneskets fortapthet, om synden og nåden, om lov og evangelium. Det var de såkalte bibelhumanistene ikke så interessert i.


Kilder:
1) Carl Fredrik Wisløff: Martin Luthers teologi. Lunde forlag 1984
2) Luthers Werke in Auswahl, bind 4, side 329.

(fortsettes)