Ingen kan virkelig hate den ydmyke, såre ham med sine ord eller forakte ham. Hans mester elsker ham, og derfor er han elsket av alle. Han elsker alle vesener, og alle elsker ham. Alle lengter etter ham. Overalt der han går frem, betrakter man ham som en lysets engel og ærer ham. Taler han, tier læreren og den vise. For de lar den ydmyke snakke. Alle lytter til hans ord. Alles øyne er vendt mot ham. Hans fåmælthet er mer verd enn filosofenes mange analyser. Den som snakker med forakt om den ydmyke, han taler mot Gud. Jo mer den ydmyke i egne øyne er å forakte, jo mer æres han av resten av skapningen. Han kan nærme seg de blodtørstige villdyrene. Straks de får se ham, legger de av seg sin villskap, de går frem til ham som til sin husbond, de vugger med hodet og slikker hans hender og føtter. For de har kjent at han sprer den samme duften som Adam utstrålte i paradiset før syndefallet, da alle dyrene kom fram til ham for at han skulle sette navn på dem. Slik har Jesus fornyet den menneskelige naturen han fikk av oss; han har gitt oss den tilbake da han kom til verden og utsendte menneskeslektens opprinnelige, gode duft." (Isak Syrer)
3 kommentarer:
Selv om stykket til Isak Syreren innholdt mye bra, så matcher ikke starten helt med noen av skriftsteder nedenfor.
"Ingen kan virkelig hate den ydmyke, såre ham med sine ord eller forakte ham. Hans mester elsker ham, og derfor er han elsket av alle."
-Dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.
-Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
-For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
Ydmykhet er ikke det det samme som å gjøre alle til lags.
Den ydmykhet som Isak Syrer taler om er nok den ydmykhet som Jakob skriver om i sitt brev: "Gud står de stolte imot,men de ydmyke gir han nåde. Vær derfor Gud undergitt." (Jak 4,6-7a) En person som undergir seg Gud, vil preges av det. Jesus sier i Matt 11,29: "Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet."
Dette er den ydmykes sanne kjennetegn: nedbøydhet. Det er det samme som salmisten taler om i Salme 51: "Offer for Gud er en knust ånd. Et hjerte som er brutt og knust ringakter du ikke Gud." (v.19)
Mennesker som på denne måten utstråler en sann åndelighet tiltrekker seg mennesker. Det er noe ved dem som vitner om levd liv, erfaringer med Gud, som gjør dem "uimotståelige", vi ønsker å ha med dem å gjøre.
Vil disse bli forfulgt, ja det også.
Men de bærer med seg en velduft for Gud. "For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt, en duft av død til død for dem som går fortapt, en duft av liv til liv for dem som blir frelst." (2.Kor 2,15-16)
"Ingen regel uten unntak" er et godt ordtak som gjelder i mange tilfeller. Når det gjelder utsagnet fra Isak Syreren om "Ingen kan virkelig hate den ydmyke" så vet jeg om minst to unntak:
1. Hvis den ydmyke er kristen så vil han kunne hates av mange som er mot / ikke tåler kristne.
2. Hvis den ydmyke, kristen eller ikke, får stor anerkjennelse/sympati for sin livsførsel fra mennesker vil det kunne oppstå hat fra mennesker som av dette blir misunnelige på han.
Men det er klart at kristne mennesker ikke bør være i stand til å hate ydmyke mennesker (kristne skal ikke hate noen....).
Hilsen
Thomas i S.
Legg inn en kommentar