Samfunn med Kristi lidelser, del 2

Det er i brevet til den kristne forsamlingen i Filippi apostelen Paulus beskriver sin lengsel etter å "vinne Kristus og bli funnet i Ham", Fil 3,8b-9a) Paulus forteller at han regner "alt som tap sammenlignet med det som er så mye mer verd, kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre." Det er "på grunn av," Jesus, at Paulus har "lidd tap på alt," og han "regner det som søppel", fordi han lengter slik etter å vinne Jesus. (v.7-8)

I det samme kapitlet skriver han også om "samfunnet med Hans lidelser", v.10. Det er også en del av det å være en kristen. Dette er noe stort, ja et mysterium, som vi må ha Guds hellige Ånd til å forklare for oss. Det er snakk om en intimitet, en nærhet med Kristus, hvor Han lar oss få del i sitt lidelsesfellesskap. Ikke slik å forstå at våre lidelser er med på å utfylle noe som mangler i Kristi forsoning på korset. Den er fullført, en gang for alle. Det er ikke noe å legge til. Vi snakker om noe annet. Apostelen Paulus beskriver dette i brevet til forsamlingen i Kolossæ: "Som en slik gleder jeg meg nå i mine lidelser for dere og oppfyller ved min kropp det som mangler i Kristi trengsler, for Hans kropps skyld, som er menigheten." (Kol 1,24) Legg merke til to ting: Paulus taler om kroppslige lidelser, og disse lidelsene tjener en hensikt. De er for menigheten.

En av de som snakket mye om dette lidelsesfelleskapet med Kristus, var grunnleggeren av De evangeliske Mariasøstre, Mor Basilea Schlink (bildet). Hun sier blant annet: "For et offer for Jesus er bare så mye verd somd et har kostet oss." (1)

I andre delen av sin selvbiografi beskriver hun dette fellesskapet med Kristus, dette "samfunnet med Hans lidelser", blant annet slik: "Min vei inn i stillheten rommet ikke bare lidelser i form av anfektelser, ensomhet og andre lidelser med Jesus. Jeg opplevde stadig mer hvilken forrett et liv atskilt fra mennesker er, å få være inderlig forent med Jesus time for time, alltid få være vendt mot Ham, mot Ham alene." (2)

Og konkret om dette lidelsesfellesskapet skriver hun: "Hva var det apostelen Paulus aktet for tap når han tenkte på sitt liv som fariseer, sine fordeler som jøde og sin anseelse blant sine landsmenn? Hva var det han heller ville ha enn alt dette som menneskelig sett var en vinning for ham? Paulus ville 'finnes i Kristus', og dermed få kjenne 'samfunnet med hans lidelser' og 'bli gjort lik med ham i hans død.' Å få del i Jesu lidelser var hans dypeste lengsel og den mest verdifulle gave han kunne få. Hvor ofte hadde jeg ikke lest dette, men i virkeligheten oversett det. Ikke bare Paulus, men også de første kristnes liv var jo kjennetegnet av dette at de ble drevet til å lide for Jesus. Om martyrene fra denne tiden leser vi at en lidenskapelig kjærlighet til Jesus drev dem til å lide for Ham." (3)

Mor Basilea siterer han som ble kalt bønnens apostel, John Hyde, som har sagt: "Jo nærmere vi kommer Hans hjerte, desto mer får vi del i Hans lidelser."

Hun skriver videre: "Når Jesus fører et menneske inn i samfunnet med sine lidelser, kan det for eksempel hende at Han gir dette mennesket del i sine Getsemane-lidelser. Vi får da erfare noe av 'Jesu lidelse idag' - lidelser som vi aldri før har opplevd, som er større og av et helt annet slag enn alle menneskelige smerter og lidelser vi ellers kan oppleve." (4)

For det er ikke til å komme bort fra at Jesus lider også i dag. Han lider på grunn av bespottelser gjennom mennesker som elsker sine lyster høyere enn Gud, Han lider gjennom musicals og teater og kunstutstillinger som spotter og vanærer Hans hellige navn, Han lider gjennom de som tråkker på Hans ord og kaller løgn for sannhet, Han lider på grunn av urenheten i Guds menighet, og Han lider med alle de lidende som lider på grunn av Hans navn. Vi inviteres inn i dette lidelsesfellesskapet med Ham, for å dele Hans lidelser.

(fortsettes)

Kilder:

1) M. Basilea Schlink: Gud fullfører sitt verk. Luther forlag 1975, side 47. 2) Side 53. 3) Side 63-64. 4) Side 65