Alle mine kilder er i Deg

Som du vil se av en annen bloggpost tilbrakte jeg deler av natten både i fellesskap og alene i Søsterkirkene på Granavollen. Liturgisk dans var en del av den meditative konserten sent mandag kveld. Til å begynne med var jeg litt usikker på om disse to tingene hørte sammen. Ville ikke dansen forstyrre meditasjonen? Men det ble tvert om. I lang tid har jeg vært opptatt av hvordan kroppen vår kan brukes i bønn, og som bønn. Av og til føler jeg at språket hemmer meg, og begrenser meg. Sjelen og ånden trenger et større rom, en større utfoldelse enn ordene. Jeg får ikke sagt det jeg vil si. Et ord fra Salme 87 har i denne sammenhengen betydd mye for meg. Det er oversatt litt forskjellig i de ulike bibeloversettelsene vi har: "Så synger de og danser og sier: Alle mine kilder er i deg." (v.7) Andre oversetter dette slik: "Og de som synger og spiller på fløyte skal si: Alle mine kilder er i deg." Poenget mitt er dette: Sangen og musikken og dansen - alt dette kan være uttrykk for bønn, ja bønn i seg selv. Kilden med det levende vannet er Kristus. Fra Ham springer liv og overflod. Apostelen sier: "Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? ... For Guds tempel er hellig, og dette tempelet er dere." (1.Kor 3,16 og 17b) Jeg skulle ønske at jeg mer enn før kunne la min kropp være bønn. Neste gang jeg får anledning til å be i en kirke, som jeg fikk i natt, skal jeg legge meg på gulvet foran alteret med hendene utstrakt, som en overgivelse til Den Hellige.