Alle mine kilder er i Deg

Som du vil se av en annen bloggpost tilbrakte jeg deler av natten både i fellesskap og alene i Søsterkirkene på Granavollen. Liturgisk dans var en del av den meditative konserten sent mandag kveld. Til å begynne med var jeg litt usikker på om disse to tingene hørte sammen. Ville ikke dansen forstyrre meditasjonen? Men det ble tvert om. I lang tid har jeg vært opptatt av hvordan kroppen vår kan brukes i bønn, og som bønn. Av og til føler jeg at språket hemmer meg, og begrenser meg. Sjelen og ånden trenger et større rom, en større utfoldelse enn ordene. Jeg får ikke sagt det jeg vil si. Et ord fra Salme 87 har i denne sammenhengen betydd mye for meg. Det er oversatt litt forskjellig i de ulike bibeloversettelsene vi har: "Så synger de og danser og sier: Alle mine kilder er i deg." (v.7) Andre oversetter dette slik: "Og de som synger og spiller på fløyte skal si: Alle mine kilder er i deg." Poenget mitt er dette: Sangen og musikken og dansen - alt dette kan være uttrykk for bønn, ja bønn i seg selv. Kilden med det levende vannet er Kristus. Fra Ham springer liv og overflod. Apostelen sier: "Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? ... For Guds tempel er hellig, og dette tempelet er dere." (1.Kor 3,16 og 17b) Jeg skulle ønske at jeg mer enn før kunne la min kropp være bønn. Neste gang jeg får anledning til å be i en kirke, som jeg fikk i natt, skal jeg legge meg på gulvet foran alteret med hendene utstrakt, som en overgivelse til Den Hellige.

Våkenatt i kirke fra 1100-tallet

Deler av natten har jeg tilbrakt i Nikolaikirken (til høyre på bildet). Det var nærmest magisk. Mens tropenatten og et svakt måneskinn levde sitt liv på utsiden, var stillheten nærmest til å ta og føle på inne i den svale kirken. En del av de som sverger til husmenigheter, og mener at kirkebygg er en uting og snakker foraktelig om sådanne, burde ha vært sammen med meg denne natten. En slik atmosfære som var i Nikolaikirken i natt får du ikke i et vanlig hus. Nærværet av Den Hellige var til å ta og føle på. Ved 22.00-tiden tok jeg del i en kveldsgudstjeneste i Mariakirken, den til venstre på bildet. En time senere en orgelkonsert med meditativ musikk og liturgisk dans, og ved midnatt den første tidebønnen. Etter at den var over, ble Nikolaikirken åpnet. Det første kvarteret var det noen som gikk inn der, men når de var gått igjen, hadde jeg hele kirken for meg selv! Det eneste som kunne høres var den svale kveldsvinden som fikk bladene i trærne utenfor til å rasle. Inne i kirken var alterlysene tent, og de få stearinlysene i lysgloben, samt lysekronene i taket. Jeg gikk først bort til det store vakre ikonet av den hellige Nikolai, tegnet meg med hellige korstegnet, før jeg gikk opp til alteret og knelte ned rundt alterringen. Der utøste jeg mitt hjerte for Herren. Alle de ting jeg har båret på i det siste. Gjennom natten delte jeg på å ta del i tidebønnene i Mariakirken, for så å be Jesusbønnen inne i Nikolaikirken. Det ble nærmest overveldende å tenke på at her har det vært mennesker som har bedt helt siden 1100-tallet! Det andre som ble så sterkt for meg i natt var en setning fra liturgien for nattens tidebønner: "Herre, du som våker over oss om natten og kjenner hver enkelt ved navn, ta imot oss og la din Hellige Ånd berører oss." Tenk at Gud våker over oss om natten. Og under denne Olavsvaken kunne jeg våke sammen med Hans Kirke. Det vil jeg leve en god stund på.

Bønnevake for landet vårt på Granavollen

Natt til olsokdagen inviterer Hadeland hele nasjonen til Olavsvake i Mariakirken. Olavsvaka begynner med pilegrimsvandringer fra øst og vest, nord og sør med startspunkter Lunner kirke, kirketuftene på Grinaker, Falangkrysset og Grini. Tidspunktet er klokken 18 i dag, mandag 28.juli. På Granavollen blir pilegrimene servert enkel pilegrimskost i det gamle Herredhuset på vollen. Fram til kveldsbønn i Mariakirken klokken 2200, kan de som vil delta vandre mellom de historiske bygningene på Granavollen, hvile seg på en benk ute på vollvangen eller lage sin egen spesielle sommerfugl i Husflidslagets sommerfuglverksted. Før midnatt spiller kantor Ann Toril Lindstad meditativ musikk på orgelet kirken. Utover natten blir det tidebønner, og klokken fire feires nattverd. Tillater helsen det håper jeg å kunne være tilstede på deler av dette arrangementet. Jeg vil i hvertfall forsøke å få med meg selve bønnevaken i Mariakirken. Kanskje jeg ser noen av bloggens lesere der?