Hellig Olav, Stiklestad, vikinger, korsfarere - og Jesus

Jeg har alltid følt meg ubekvem når kristne har dratt frem historien om Hellig Olav, Stiklestad og 'kristningen' av Norge. Etter at jeg selv ble en kristen i 1972 husker jeg en sogneprest som skulle holde foredrag om dette i byens bedehus. Jeg var fascinert av Jesu bergpreken, og kunne ikke forstå hvorfor presten skulle var så fascinert av den blodige historien rundt Olav og hvorfor det var så viktig å markere det som skjedde på Stiklestad. Jeg var bare tidlig i tenårene den gangen. Nå har jeg passert 50 og jeg forstår det fremdeles ikke! Jeg ser ingen sammenheng mellom det bloddryppende sverdet og en nasjon som tvinges til tro, og det Gudsriket som de gode nyhetene handler om. Så kom da også den kristne tro til Norge via fredelige keltiske munker kanskje så tidlig som på 800-tallet. Om noe skulle feires så burde det være deres misjonsinnsats!

I dag reagerer deler av kristenfolket i Norge når noen tar til orde for at Stiklestad skal bli et multireligiøst samlingsted. De mener visst at dette handler om at 'kristenarven' vår trues. Hvilken arv? Det bloddryppende sverdets arv? Noen lager aksjoner av slikt og vil ha kristenfolket med på å holde Stiklestad 'kristent'.

I dagens utgave av Dagen er hovedoppslaget et intervju med en mann som vil inspirere kristne med vikingehistorien. Han sier: "For meg ble det frigjørende at det gikk det gikk an å kombinere det å være kristen med det å ha en vikingeidentitet." Er det virkelig mulig? Å blande sverd, hat, plyndringer med Jesu bergpreken? Vedkommende har stiftet "Olavs Menn" hvis hensikt er "å fremme kristendommens stilling i Norge", og motto beskrives slik: "Norskdom og kristendom". Jeg undrer hvor i Det nye testamente man finner en slik sammenbladning av stat og religion?

Fortsatt føler jeg meg ubekvem, og det blir ikke bedre når 1.kandidaten til Kristent Samlingsparti i Oslo, Magnar Tanem, bruker en korsfarer med draget sverd som vandrer over det norske flagget, som en av sine Facebook profiler eller når et av bildene hans på Facebook er logoen til English Defence League.

Jeg undres på dette: Er det Jesus slik Han fremstår i evangeliene vi ønsker å presentere for det norske folk, eller er det vikinger, korsfarere og "norskdom". Jeg spør fordi jeg kjenner meg ikke igjen i dette og den trosutøvelse jeg leser om i den tidlige kirkens historie. Dette ligner mer på den vanhellige sammenblandingen vi fikk mellom stat og kirke etter keiser Konstantin.

Våkenatt i kirke fra 1100-tallet

Deler av natten har jeg tilbrakt i Nikolaikirken (til høyre på bildet). Det var nærmest magisk. Mens tropenatten og et svakt måneskinn levde sitt liv på utsiden, var stillheten nærmest til å ta og føle på inne i den svale kirken. En del av de som sverger til husmenigheter, og mener at kirkebygg er en uting og snakker foraktelig om sådanne, burde ha vært sammen med meg denne natten. En slik atmosfære som var i Nikolaikirken i natt får du ikke i et vanlig hus. Nærværet av Den Hellige var til å ta og føle på. Ved 22.00-tiden tok jeg del i en kveldsgudstjeneste i Mariakirken, den til venstre på bildet. En time senere en orgelkonsert med meditativ musikk og liturgisk dans, og ved midnatt den første tidebønnen. Etter at den var over, ble Nikolaikirken åpnet. Det første kvarteret var det noen som gikk inn der, men når de var gått igjen, hadde jeg hele kirken for meg selv! Det eneste som kunne høres var den svale kveldsvinden som fikk bladene i trærne utenfor til å rasle. Inne i kirken var alterlysene tent, og de få stearinlysene i lysgloben, samt lysekronene i taket. Jeg gikk først bort til det store vakre ikonet av den hellige Nikolai, tegnet meg med hellige korstegnet, før jeg gikk opp til alteret og knelte ned rundt alterringen. Der utøste jeg mitt hjerte for Herren. Alle de ting jeg har båret på i det siste. Gjennom natten delte jeg på å ta del i tidebønnene i Mariakirken, for så å be Jesusbønnen inne i Nikolaikirken. Det ble nærmest overveldende å tenke på at her har det vært mennesker som har bedt helt siden 1100-tallet! Det andre som ble så sterkt for meg i natt var en setning fra liturgien for nattens tidebønner: "Herre, du som våker over oss om natten og kjenner hver enkelt ved navn, ta imot oss og la din Hellige Ånd berører oss." Tenk at Gud våker over oss om natten. Og under denne Olavsvaken kunne jeg våke sammen med Hans Kirke. Det vil jeg leve en god stund på.

Bønnevake for landet vårt på Granavollen

Natt til olsokdagen inviterer Hadeland hele nasjonen til Olavsvake i Mariakirken. Olavsvaka begynner med pilegrimsvandringer fra øst og vest, nord og sør med startspunkter Lunner kirke, kirketuftene på Grinaker, Falangkrysset og Grini. Tidspunktet er klokken 18 i dag, mandag 28.juli. På Granavollen blir pilegrimene servert enkel pilegrimskost i det gamle Herredhuset på vollen. Fram til kveldsbønn i Mariakirken klokken 2200, kan de som vil delta vandre mellom de historiske bygningene på Granavollen, hvile seg på en benk ute på vollvangen eller lage sin egen spesielle sommerfugl i Husflidslagets sommerfuglverksted. Før midnatt spiller kantor Ann Toril Lindstad meditativ musikk på orgelet kirken. Utover natten blir det tidebønner, og klokken fire feires nattverd. Tillater helsen det håper jeg å kunne være tilstede på deler av dette arrangementet. Jeg vil i hvertfall forsøke å få med meg selve bønnevaken i Mariakirken. Kanskje jeg ser noen av bloggens lesere der?