Hellig Olav, Stiklestad, vikinger, korsfarere - og Jesus

Jeg har alltid følt meg ubekvem når kristne har dratt frem historien om Hellig Olav, Stiklestad og 'kristningen' av Norge. Etter at jeg selv ble en kristen i 1972 husker jeg en sogneprest som skulle holde foredrag om dette i byens bedehus. Jeg var fascinert av Jesu bergpreken, og kunne ikke forstå hvorfor presten skulle var så fascinert av den blodige historien rundt Olav og hvorfor det var så viktig å markere det som skjedde på Stiklestad. Jeg var bare tidlig i tenårene den gangen. Nå har jeg passert 50 og jeg forstår det fremdeles ikke! Jeg ser ingen sammenheng mellom det bloddryppende sverdet og en nasjon som tvinges til tro, og det Gudsriket som de gode nyhetene handler om. Så kom da også den kristne tro til Norge via fredelige keltiske munker kanskje så tidlig som på 800-tallet. Om noe skulle feires så burde det være deres misjonsinnsats!

I dag reagerer deler av kristenfolket i Norge når noen tar til orde for at Stiklestad skal bli et multireligiøst samlingsted. De mener visst at dette handler om at 'kristenarven' vår trues. Hvilken arv? Det bloddryppende sverdets arv? Noen lager aksjoner av slikt og vil ha kristenfolket med på å holde Stiklestad 'kristent'.

I dagens utgave av Dagen er hovedoppslaget et intervju med en mann som vil inspirere kristne med vikingehistorien. Han sier: "For meg ble det frigjørende at det gikk det gikk an å kombinere det å være kristen med det å ha en vikingeidentitet." Er det virkelig mulig? Å blande sverd, hat, plyndringer med Jesu bergpreken? Vedkommende har stiftet "Olavs Menn" hvis hensikt er "å fremme kristendommens stilling i Norge", og motto beskrives slik: "Norskdom og kristendom". Jeg undrer hvor i Det nye testamente man finner en slik sammenbladning av stat og religion?

Fortsatt føler jeg meg ubekvem, og det blir ikke bedre når 1.kandidaten til Kristent Samlingsparti i Oslo, Magnar Tanem, bruker en korsfarer med draget sverd som vandrer over det norske flagget, som en av sine Facebook profiler eller når et av bildene hans på Facebook er logoen til English Defence League.

Jeg undres på dette: Er det Jesus slik Han fremstår i evangeliene vi ønsker å presentere for det norske folk, eller er det vikinger, korsfarere og "norskdom". Jeg spør fordi jeg kjenner meg ikke igjen i dette og den trosutøvelse jeg leser om i den tidlige kirkens historie. Dette ligner mer på den vanhellige sammenblandingen vi fikk mellom stat og kirke etter keiser Konstantin.

1200 år med kristen tro i Norge

I dag feirer vi olsok. Jeg føler meg ikke helt vel med historien kristningen av Norge, bloddryppende som den er. Vi burde heller fokusere på de keltiske misjonærene som kom hit til landet allerede på 800 tallet. Den første gruppen på 22 ble alle martyrer. På sør- og vestlandet ble mange mennesker omvendt, ja til Kaupang i øst, nær dagens Larvik kom de, til Trøndelag og muligens til Bjarkøy i Troms. Historien vet å fortelle at bestemmelsen om kristen jul ble innført under Håkon den godes tid på 900-tallet. Ja, våre vikinger stiftet beskjentskap med den kristne tro allerede i 789. Det førte til drap på uskyldige mennesker begått av blodtørstige nordmenn. Siden ble det direkte angrep på klostret i Lindisfarne i 793, Iona klostret ble plyndret i 795, og nordmenn herjet blant kelterne både på Man, irskekysten og franskekysten på slutten av 700-tallet.

Kelterne sendte misjonærer over hele Europa og så langt som til Kiev i Ukraina. Ja, de sendte misjonærer selv til områdene sør for Roma! Hos Snorre finnes det et indirekte vitnesbyrd om keltisk misjon. Det fortelles om Olav Trygvason som nyomvendt på Scillyøyene, Syllingene, som nordmennene kalte denne øygruppen. Her møter Olav Trygvason det som må være en mann med profetiske gaver. Han forteller Olav om alt det han hadde opplevd den uken før han kom på besøk, og om hva Olav Trygvason ville oppleve i uken som kom. Mannen bad ham også om å reise hjem til Norge og føre videre det misjonsarbeidet som kelterne allerede hadde holdt på med lenge. Lydig mot dette kallet dro Olav Trygvason hjem til Moster, hvor det allerede fantes mange kristne.

Så Norge ble ikke kristnet ved sverdet. Det kom med Ordet og Ånden, gjennom mennesker som levde radikalt med Herren. Vi feirer ikke 1000 år med kristen tro i Norge, men 1200 år! Det er noe å takke Herren for idag.