Martyrene hører ikke bare til den gamle
historien. Vi har også nåtidige martyrer, og
jeg har valgt å skrive om noen av dem, slik at
minnet om dem må holdes i live.
Det finnes en liten videofilm av den ortodokse munken, fader Hariton, som er tatt en tid før han ble myrdet i augustdagene i år 2000. Den viser fader Hariton som tørker tårene, i det han ber for Kosovo. Det er gripende å se den, og vite at denne mannen kort tid etterpå lider martyrdøden for sin tro på Jesus. 8. august 2000 ble hans maltrakterte kropp funnet nær Prizren. Da var hodet adskilt fra kroppen, og det er ikke funnet igjen.
Herrens ord: "Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen," (Matt 10,28) har inspirert mange generasjoner kristne de siste totusen årene. Hieromunk Stefan ved Decani klosteret i Kosovo, som vet mer om hva det vil si å følge Jesus i dag av lidelser og forfølgelser enn mange andre, sier dette: "Selv i dag hvor mange har distansert seg fra Kristus, finnes det sjeler som tørster etter Gud og som er villige til å følge Kristus inn i døden og til det evige liv. En slik mann var fader Hariton." (1)
Fader Hariton var født på erkeengelen Michaels dag, 8. november 1960, i landsbyen Lukovaca Reka i Kurumlija, det sørlige Serbia. Han ble født inn i en stor bondefamilie. I dåpen fikk han navnet Radoslav, hvilket betyr: den som er full av glede. Senere, da han ble munk, fikk han navnet Hariton som er den greske versjonen av Radoslav. I ettertid er det underlig å tenke på at han fikk navnet: den som er full av glede, med tanke på hans senere tjeneste i kirken og det faktum at han skulle lide martyrdøden. Hver lidelse utholdt for Kristi skyld bringer glede, både i himmelen og på jorden.
Fader Hariton ble kidnappet på åpen gate i Prizren av bevæpnede menn som bar UCK uniformer, 16. juni i 2000. På denne tiden hadde tyske KFOR styrker kommet seg inn i Prizren området, men beklageligvis ble de fulgt av en bevæpnet gjeng med paramilitære UCK styrker. Disse hadde drept og kidnappet mange serbere i denne byen dagene forut for dette.
I følge likskuerapporten ble levningene av fader Hariton funnet i en umerket enkeltgrav på gravlunden tilhørende den albanske landsbyen Tusus, ikke langt fra Prizren. Det finnes mange beviser for at liket av fader Hariton har ligget under åpen himmel, etter at drapet har skjedd, fordi bare skjelettet er igjen. Flere ribben og den venstre hånden er brukket. Kroppen ble funnet ikledd fader Haritons presteklær. Hans genser er funnet med et stort kutt, noe som kan tyde på at hans mage er skåret opp og flere hull rundt hans hjerte kan tyde på at han er stukket gjentatte ganger med kniv. Uansett hva som har skjedd har det vært en meget smertefull død. Sammen med klærne fant man også identitetspapirene til fader Hariton og hans bønnereip.
Hva galt hadde denne mannen gjort? Ingenting. Ikke noe annet enn at han fulgte Kristus i forsakelse og tro.
(fortsettes)
Kilder:
1) The Orthodox Word, nr 241/2005. Monk Hariton. New Martyr of Kosovo
4 kommentarer:
Det er vanskelig for oss kristne som lever i et land med fred, og skjønne hva det innebærer historien som du fortalte.
Såfremt uroligheter når dette landet, vil kristne også i dette landet merke det.
Nå er det som kristenheten sover eller driver med avsporinger og merkeligheter.
Det er synd, for vi har mye og beskytte av verdier, fremdeles.
Kanskje Gud vil at Han skal være nr.1 i våre liv, komme inn til kjernen?
Ellers kan jeg se for meg at det eksisterer krefter som jobber mot et kontrollsamfunn, bit for bit.
Da kan det vise seg at det vil væe situasjoner som vil være utfordrende og skulle stå for kristne verdier.
Wenche Johanne.
Takk for at du kommenterer dette, Wenche Johanne. Det virker ikke som om dette har den store interessen. Saltet ser ut til å miste sin kraft, og lyset blir stadig svakere. Kanskje kan troens martyrer vekke oss på nytt, til at vi tar opp arven etter dem, og lever radikale, overgitt Kristussentrerte liv. Da slipper vi kanskje noe av gjøgleriet vi nå opplever i en del kristne sammenhenger, og konsenterer oss om det viktigste.
Og ja: jeg er enig med deg i dette: det vokser fram et kontrollsamfunn. Det skremmer.
Enig med Karin. Kontrollsamfunnet kommer. Det vil gjøre det vansekligere for oss å praktisere vår tro. Men jeg tror også det vil være positivt på den måten at det vil stille oss på valg.
Kanskje det vil føre til at vi kristne må gå under jorden? At det blir som i Russland under kommunisttiden, hvor vi må møtes i hemmelighet. Jeg ser ikke bort fra det. Jeg tror avkristningen vil fortsette, og den kristnes tros motstandere vil bli mer aggressive.
Legg inn en kommentar