Vennlighetens konspirasjon

I går kveld så min kone og jeg et program på NRK1 om en engelsk millionær som sammen med sin sønn dro til beryktet del av Middlesbrough, for å finne noen de kunne hjelpe økonomisk til en ny start i livet. Et av stedene som de ble kjent med, de drøye 14 dagene de var der, og som gjorde så sterkt inntrykk på faren at han skrev ut en sjekk på 10.000 pund, var en frimenighet. Menigheten drev en form for vennlighetens konspirasjon, for å låne Steve Sjogrens uttrykk, ved at de serverte byens fattige et varmt måltid mat en gang i uken. Mangemillionæren fikk et møte med praktisk kristen omsorg, noe som berørte ham sterkt.

Og det var gripende å se den omsorgen menighetens medlemmer viste overfor de mest trengende i denne hardt belastede bydelen i Middlesbrough. En narkoman de fant på gata, sørget de for å bringe til sykehuset. Han hadde brysthinnebetennelse og lungebetennelse samtidig, og ville ikke ha overlevd hadde det ikke vært for den forsamlingens iherdige innsats med å få ham innlagt på sykehuset. 14 dager til på gata hadde han vært død. Noen middelaldrende og eldre medlemmer av menigheten holdt det hele i gang, takket være så pengegaver.

Jeg kjente tårene kom når jeg så dette. Slik skal Kristi forsamling være! Et barmhjertighetens hus. Gjennom denne menigheten fikk innbyggerne i Middlesbrough se Guds kjærlighet, ikke bare høre om den. Jeg drømmer om en slik menighet, som følger ordene fra Jes 58:

"Er ikke dette den fasten Jeg har innsatt: Å løse ugudelighetens bånd, å sette fri fra åkets tvang, å la den undertrykte slippe fri, så dere bryter hvert et åk? er det ikke dette å dele ditt brød med den som sulter, så du leder de omflakkende fattige til ditt hus. Når du ser den nakne, så lar du ham få klær. Du trekker deg ikke unna dem som er av ditt eget kjøtt og blod." (v.6-7)

Den forsamlingen jeg drømmer om driver et slikt barnhjertighetsarbeid, samtidig som det overnaturlige er det mest naturlige av alt. Jeg drømmer om en menighet som ber for syke, drar omsorg for de som ikke blir helbredet, forkynner frihetens evangelium, er et bønnens hus for alle folk. Hadde våre forsamlinger fungert slik, hadde ikke folk reist til Lakeland eller hvor det nå måtte være. Hvorfor overlater vi det beste vi har, til andre?

Mitt bønneemne for tiden er at Guds rike - alt hva himmelen representerer, må bryte inn i vår nåværende tidsalder, og vi får se Guds herlighet. Blir du med meg å ber den bønnen?