Broder Ramon er baptistpastoren som ble anglikansk fransiskanermunk! De siste årene av sitt liv levde han som eneboer i Glasshampton Monastery. Mot slutten av hans liv, døende av kreft, møtte han biskop Simon Barrington-Ward (bildet). I en uke ba de Jesusbønnen sammen. Slikt blir det bok av! Broder Ramon hadde da i 20 år bedt Jesusbønnen, og undervist andre om den. Også biskop Simon hadde lang erfaring fra å bruke denne bønnen i sitt daglige bønneliv. Nå skulle de for første gang be den sammen. Etterpå skrev de en felles bok om sine erfaringer med å møtes på denne måten for å be sammen. Jesusbønnen har fulgt meg i mange år, ja jeg vil ikke nøle med å si at å stifte bekjentskap med den har forandret mitt bønneliv, og min omgang med Gud. Å be Jesusbønnen er å tre inn i Guds nærvær. Den gjør det også mulig for oss å bevege oss inn i en større stillhet. I den ortodokse tradisjonen kalles det hesychia, hvor ens tanker stilles. Det skjer noe med meg når jeg ber disse ordene: Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder. Det går dypere enn med noen annen bønn jeg ber. Derfor vil jeg gjerne anbefale deg å prøve å praktisere denne eldgamle bønneformen. Så kan vi dele på velsignelsene! Nå vil jeg be om at Gud skal gi meg noen å be den sammen med, slik biskop Simon ba den sammen med bror Ramon.
fredag, juli 18, 2008
Å be Jesusbønnen sammen
Broder Ramon er baptistpastoren som ble anglikansk fransiskanermunk! De siste årene av sitt liv levde han som eneboer i Glasshampton Monastery. Mot slutten av hans liv, døende av kreft, møtte han biskop Simon Barrington-Ward (bildet). I en uke ba de Jesusbønnen sammen. Slikt blir det bok av! Broder Ramon hadde da i 20 år bedt Jesusbønnen, og undervist andre om den. Også biskop Simon hadde lang erfaring fra å bruke denne bønnen i sitt daglige bønneliv. Nå skulle de for første gang be den sammen. Etterpå skrev de en felles bok om sine erfaringer med å møtes på denne måten for å be sammen. Jesusbønnen har fulgt meg i mange år, ja jeg vil ikke nøle med å si at å stifte bekjentskap med den har forandret mitt bønneliv, og min omgang med Gud. Å be Jesusbønnen er å tre inn i Guds nærvær. Den gjør det også mulig for oss å bevege oss inn i en større stillhet. I den ortodokse tradisjonen kalles det hesychia, hvor ens tanker stilles. Det skjer noe med meg når jeg ber disse ordene: Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder. Det går dypere enn med noen annen bønn jeg ber. Derfor vil jeg gjerne anbefale deg å prøve å praktisere denne eldgamle bønneformen. Så kan vi dele på velsignelsene! Nå vil jeg be om at Gud skal gi meg noen å be den sammen med, slik biskop Simon ba den sammen med bror Ramon.
Etiketter:
Biskop Simon Barrington-Ward,
Broder Ramon,
bønneformer,
Jesusbønnen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Er kristne syndere?
Rom 5,8: "Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå VAR syndere." (min uthevelse) Jeg har ikke sett at Bibelen kaller kristne for syndere, selv om vi stadig faller i synd. Kaller Bibelen noe sted frelste mennesker for syndere?
Uansett er Jesus-bønnen en flott bønn, som inneholder hovedinnholdet i det kristne budskapet, og kan hjelpe oss til å fokusere på Jesus, og til å være ydmyke.
Er kristne syndere?
Et bibelvers som kommer for meg er det Paulus skriver i 1.Tim. 1,15: "Dette er et troverdig ord og verd full mottakelse, at Kristus Jesus kom inn i verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den fremste."
Og Romerbrevet 6,1 "Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden kan bli så mye større?"
Les også Romerbrevet 7, 14-25.
Så lenge det onde eksisterer har vi en kamp, og vi er i beste fall potensielle syndere. Spørsmålet er om vi kan kalles syndere når vi "lever i nåden". Jeg er fristet til å svare "både og", at vi er syndere og frelst, eller kanskje "frelste syndere", faren for at vi faller eksisterer så lenge det onde eksisterer.
Hilsen
Thomas i S.
Leif Erik, her deler jeg nok de synspunktene som Thomas gir uttrykk for.
Apostelen Paulus, som mer enn noen annen taler om rettferdiggjørelsen av tro alene, gir uttrykk for denne erfaringen i hans vandring med Kristus:
Paulus ca år 59 e.Kr: "For jeg er den ringeste av apostlene, og er ikke verd å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds menighet." (1.Kor 15,9)
Paulus ca år 64 e.Kr: "Til meg, som er den aller minste av de hellige, ble denne nåde gitt at jeg skulle forkynne evangeliet om Kristi uransakelige rikdom..." (Ef 3,8)
Paulus ca år 65 e.Kr: "Dette er et troverdig ord og verd full mottakelse, at Kristus Jesus kom inn i verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største." (1.Tim 1,15)
Erkjennelsen hos Paulus blir bare dypere med årene. Det går fra å oppleve seg selv som den ringeste av alle apostlene, så ser han på seg som den minste av de hellige, og til slutt som den største av syndere.
Jeg tror at jo nærmere vi kommer Herren, jo større erkjennelse av vår uverdighet, av vår synd og urenhet får vi.
Enig, Bjørn Olav. Dess nærmere vi kommer Herren, dess større erkjennelse av vår uverdighet, av vår synd og urenhet får vi.
Jesusbønnen har jeg brukt lenge. Nå er det blitt slik at den lever i meg. Jeg er begynt å føye til et takk, et takk for at Han virkelig forbarmer seg over meg.
Hilsen karin.
Ps. Takk for at du formidlet adressen min til Sverige.
Jeg vil anbefale Jesusbønnen på det varmeste. Jeg har brukt denne bønnen en stund. Jeg må innrømme at det går litt i rykk og napp for min del. Men jeg lærer stadig. Boken "En russisk pilgrims beretninger" er til stor inspirasjon.
Nå seg setter jeg kursen til Sverige.
Fortsatt god sommer til Bjørn Olav m/familie og bloggens lesere.
Stener
Stener, jeg var nettopp innom nettsiden til Nya Slottet Bjärka Säby og det ser ut som om de feirer eukaristi på onsdager. Sjekk med dem så du er sikker på at du ikke kommer til stengt dør. Velsignet reise!
Ja,BjornOlav,jag har också börjat att be Jesusbönen,och jag förnimmer en sådan vila när man ber den!
Jag har läst ut boken som jag fick av dej BjornOlav och nu håller jag på att läsa den andra.Det är underbara böcker,som du skrivit,och där tar du opp verkligen hur man kommer in i Guds närhet genom bön!
Ja vi är alla syndare,men syndare frälst av bara nåd!Det finns bara en som har vandrat här på jorden som var utan synd,och det var Jesus!Vi kan inte säga om oss att vi är utan synd,för då bedrar vi oss själva. Men,vi får hela tiden se opp till vår Frälsare,för han går vid vår sida även när frestelserna och bekymren kommer över oss!
Jag skulle vilja återge vad F. Wislöff skriver i dagens ord;
EF. 2: 14 Han är vår Frid!
"Den kristnes frid är oomtvistlig,för Kristus är vår frid!Inte våra segrar,inte vår helgelse inte våra inre förnimmelser Nej!För Kristus själv är Friden! Allt det andra kan bli till intet.Ju starkare Andens lus kastas över vår omvändelse,helgelse,böner och allt det andra inom oss,dess svagare blir friden!MEN!JU starkare Andens ljus kastas över KRISTUS,dess djupare och orubblig blir den kristnes frid!
Ja,Amen prisat vare Jesus,för Han är verkligen vår FRID,och VÅRT ALLT!
Vi är så svaga,Men Han är vår Starkhet,även om vi skulle falla!
Guds frid till er!
Karin
Stener:
Jag vill önska dej och fam. en fridsam och skön tripp till Sverige,och Bjärka Säby!Ha en skön sommar du med!
Fridshälsningar Karin
Legg inn en kommentar