"Vekkelse," sier Charles Finney, "er en fornyelse av de kristnes første kjærlighet med det resulat at syndere blir vakt og omvendt til Gud." En vekkelse, slik Finney så det, forutsetter at menigheten er sunket ned i en frafallen stilling, og vekkelse består da i at menigheten vender seg fra sitt frafall og som et resultat av dette blir syndere omvendt.
At behovet for vekkelse i dagens Norge dermed er til stede hersker det derfor ingen tvil om. Problemet består vel i at vi ikke ser hvor fattig, ynkelig, blind og naken Guds menighet fremstår som. Vi liker å fremstille det bedre enn det i virkeligheten er.
Finney sier det slik, og jeg er helt enig med ham i dette: "En vekkelse fører bestandig med seg at menigheten blir overbevist om sin synd. Frafalne forkynnere kan ikke våkne opp og straks begynne i Guds tjeneste uten en dyp hjerteransakelse. Syndens kilder må ødelegges."
Vi må lære av Nehemja. Når han fikk høre om det som skjedde i Israel og Jerusalem, satte han seg ned og gråt. "De svarte meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet og som er der i området, er i stor nød og vanry. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild. Da jeg hørte disse ordene, skjedde det at jeg satte meg ned og gråt og sørget i mange dager. Jeg fastet og ba..." (Neh 1,3-4a)
Det kan være farlig å stille spørsmål, svarene vi får behøver ikke svare til våre forventninger. Situasjonen i Israel den gangen var intet mindre enn tragisk. De samme ordene kan brukes om Norge og Norges kristenhet. Om jeg ikke ser lyspunkter? Joda. De er der. Mennesker kommer til tro, men i langt mindre grad enn at vi kan snakke om vekkelse som ryster områder eller nasjonen. Det er mye teologi, noe riktig bra, noe riktig galt, men det er veldig lite kneologi.
Et bønneemne for Norges kristne er å be ut ordene fra Salme 51,19: "Offer for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og angrende hjerte - Gud, det vil Du ikke forakte." Vi trenger å be om at vi må få se vår tilstand slik Gud ser den. Vi trenger å bli sønderbrutt og søke Herren med tårer. Tårer som kan væte jorden, og bløte opp det harde jordsmonnet, slik at Guds ord kan sås og spire. Jeg vet det er mange som deler min nød.
6 kommentarer:
Ja BjornOlav,det är precis det som vi behöver be om idag från psalm 51! sannerligen Jerusalems murar behöver byggas upp igen!Vi behöver riva sönder våra hjärtan först och främst,och låta Guds rannsakande blick tränga igenom oss!Jag ber först och främst för egen del!Samtidigt så tror jag att det är så mycket av vår egen "köttsliga" strävan som kommer i bruk i församlingarna idag!
Jag brukar tänka på väckelsen på 1900- talet på azusa street,när Gud själv ledde mötena,och Guds Ande talade i människornas hjärtan till omvändelse, och inre sannsakan att söka sig närmare Jesus!
Igår sjöng vi Seniorsångare här i Västerås,på ett möte,och vet du BjornOlav,jag vittnade,och läste en Norsk dikt,som handlade om Jesu kärlek som vi har i vårt hjärta,det Han har gjort för oss och som genom tårar gör att vi längtar efter att föra människor till Jesus!
Det är så underbart att få göra något för Jesus!
Hälsa MaySissel och ha en välsignad dag BjornOlav!
Er syster i Herren Karin
Ni finns alltid i mina böner!
Jeg kunne ikke ha vært mer enig med deg, Karin, i hva som er vårt viktigste behov. Jeg synes du beskriver det godt.
Så herlig med seniorsangerne! De som synger Sions liflige sanger!
Måtte Herren rikelig velsigne deg og dine denne uken. Det er heldigvis ikke så varmt her hvor vi bor.
jeg leste en plass at Finneys nære venn Asa Mahan kritiserte Finney på slutten av sitt liv. Han mente Finney dro ting for langt og var for hard når han trakk skillene mellom hvem som var guds barn og hvem som ikke var. Jeg har lest en del av Finney, og han har utvilsomt mye bra, men jeg syntes han overdriver på en del. Feks så mener han at å drikke kaffe gjør den hellige ånd sorg.
Finney pratet jo masse om christian perfectionism, og i det henseende skal asa mahan ha kritisert Finney.
Kjenner du noe til dette, og deler du alt det finney forfekter?
Bjørn Olav, du skriver her om svært viktige ting.
Hvilke svakheter er det vi kristne i Norge ikke innser? Og hva er veien ut av stagnasjon og motløshet over manglende vekkelse?
Charles G. Finney er utvilsomt en av de største vekkelsesforkynnere vi har hatt, og hadde og har fremdeles stor betydning. Ikke minst i vår forståelse av hva vekkelse er, og ikke er.
Som presbyterianer, og som barn av sin tid, sto han for en nokså rigid hellighetsforkynnelse. Asa Mahan hadde nok rett i en del av sin kritikk når det gjaldt dette.
Men samtidig hadde også Finney et sterkt sosialt engasjement. En som har arbeidet en del med denne siden av Finneys teologi, er baptistpastoren og teologen Harry Månsus. I sine Vekkelsesbrev snakker Finney blant annet om at menigheten har et stort ansvar i å nå ut til tidens ulykkelige, med det mener han alkoholikerne, de prostituerte,de fattige. I omgangen med disse måtte man nok se bort fra en del av mangelen på synlige frukter av helliggjørelsen, i hvert fall i begynnelsen. Månsus har skrevet om dette i boken: En strålende arv, hvor han blant annet sammenligner Frank Mangs og Charles Finney. Boken kom i sin tid ut på Ansgar forlag.
Nei, jeg deler ikke synet til Finney i et og alt, men jeg synes jeg har mye å lære av ham.
Leif Erik
Jeg tror vi kan lignes med forsamlingen i Laodikea: "Jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe." (Åp 3,17) Mange menigheter snakker om alt hva de har. Hvor fint de har det. Men ser ikke hvor lite åndelig liv det er. Det kan måles blant annet av det veldig lave bønnenivået. Få av menighetens medlemmer slutter opp om bønnemøtene. Fattigdommen viser seg også på hvor liten gjennomslagskraft menigheten har i det samfunnet den skal betjene. Misjonsnøden er heller ikke stor. Vi klarer ikke å mobilsere de store massene av kristne, fordi apatien har bredt om seg. Guds menighet er en seirende menighet, men det er ikke slik den fremstår i Norge i dag. I flere sammenhenger ser man gjennom fingrene med samboerskap, skilsmisse og man aksepterer homoseksuelle forhold. I flere menigheter ser man ikke forskjell på verden og menigheten. Livsstilen er den samme.
Legg inn en kommentar