Amerikanske og norske kristne i livstruende diabetisk koma!

Amerikanske menigheter befinner seg i et diabetisk koma som er livstruende!

Den sterke uttalelsen kommer fra lederen for Åpne Dører i USA, Dr Carl Moeller (bildet).

Han mener at den amerikanske kristenheten har beveget seg fra den sovende stilling, til å befinne seg i et diabetisk koma, forårsaket av for mye søtsaker fra en kristendom med stor hang til materialisme. Årsaken til den sterke situasjonsbeskrivelsen er mangelen på engasjement for de lidende kristne i Midt-Østen. Jeg er aldeles enig med Carl Moeller, men jeg tror ikke at dette gjelder bare amerikanske kristne. Det gjelder i aller høyeste grad også norske.

Jeg har forsøkt å lese referatene fra sommerens mange kristne stevner. Ennå har jeg til gode å finne et referat hvor det står at taleren har snakket om den forfulgte kristne. Jeg har ennå til gode å se norske menigheter arrangerer bønnevaker for Syria eller Egypt, eller for forfulgte kristne i Iran. Jeg vil si det er taust alle steder. Tar jeg feil i min påstand vil jeg bli veldig glad.

Men jeg tror vi alle er oss selv nok. Det handler for det meste om hvordan jeg selv skal bli velsignet, og hvilket sommerstevne som har best talere, best musikk, og best opplegg for barna. Glemt er de som tortureres, lemlestes og drepes fordi de er bekjennende kristne i Afrika, Asia eller Midt-Østen. Glemt er barna som har foreldrene sine i fengsel, glemt er enkene.

Guds ord sier: 'Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp'. (Hebr 13,3)

Men dette ordet er ikke et ord noen er minnet om på denne sommerens stevner. Undelig i grunnen. Jeg tror Herren er opptatt av det. Mer enn ordene som handler om at norske kristne skal bli enda mer velsignet.

Forfulgte kristne synes synd på oss fordi vi står overfor større fristelser enn dem!

Lederen for Åpne Dører i USA, Carl Moeller (bildet) har gitt et intervju i forbindelse med en ny bok han har skrevet. Intervjuet ble gitt på en konferanse som Evangelical Press Association hadde i forrige uke. Han tar her opp så viktige spørsmål at jeg har forsøkt å trekke ut essensen av intervjuet for norske lesere:

Carl Moeller hevder at den største misforståelsen amerikanske kristne har om den forfulgte kirke er at det er "de" og "oss".

"De forfulgte kristne jeg har samtalt med antar umiddelbart at vi skulle be for dem og med dem. De ber jo for oss, så derfor skulle vi be for dem. Vi er jo en kropp. Vår forestilling er i USA er at at der oss og så er det dem. De forfulgte har ikke en slik holdning. De er takknemlige når noen kommer fra USA og Europa for å tjenestegjøre for dem og være sammen med dem. Deres forestilling er at vi er brødre og søstre," sier Carl Moeller.

På spørsmål om hvordan forfulgte kristne svarer på spørsmålet: Hvordan kan en kjærlig Gud tillate lidelse?, svarer Moeller:

"De sliter ikke så mye med dette spørsmålet, de ser på lidelsen som en velsignelse. Det finnes tilfeller av mennesker som forlater troen og som går igjennom følelsesmessige traumer og som kjemper seg igjennom en rehabilitering som tar år. Noen av dem som jeg skriver i boken min har sittet 20 år enecelle."

Carl Moeller sier i intervjuet at et fundamentalt prinsipp i Guds rike er at Gud bruker lidelsen som menigheten går igjennom som et vitnesbyrd til realitetene i evangeliet. I boken sin skriver han om den medlidenheten som forfulgte kristne føler overfor kristne i vest. Det er fordi de mener at det vi står overfor av fristelser langt overgår den forfølgelsen de utsettes for. Forfølgelsen gjør de mer fokuserte i etterfølgelsen av Jesus.