Lønnkammeret - der vi taler evighetens ord

Det finnes en reisemåte som kan ta oss lengre enn langt, for å bli i billedspråket fra et av folkeeventyrene. Jeg snakker om den indre bønnens vei og lønnkammerets hemmelighet. Der er tiden tidløs. Der tales evighetens ord, de tause og skjulte, som bare kan uttales ved å tie stille og stå stille innfor Guds ansikt. 

"For å forkynne evighetens ord behøver ingen å gå utenfor sitt kammer, ei heller treffe et menneske. For det ordet er ikke her eller der, det er allesteds, når det av Gud blir uttalt i det skjulte. Det ordet finnes på denne verdens torg og markedsplasser... Det er også i det skjulte kammeretog der er det renest - evighetens ord. Tidens skyer når ikke inn dit. Der virker det mektigst. Det er fra disse lyskilder, som alle evighetens ord som finnes i verden, har sin kilde. Alt som kommer fra Gud går sine egne veier til det åpenbare. Det talte og det synlige ordet er dråper fra Evighetens Ord, fra dens rikholdige kilde," skriver Kristusmystikeren Hjalmar Ekström i et brev til en for oss ukjent 'søster', 29.juni 1924.

Eller for å sitere en annen Kristusmystiker: "Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte." (Rom 10,8)

De skjulte årene med Herren

Jeg har tenkt mye på Evan Roberts (bildet) den siste tiden. Han var Guds spesielle redskap i den mektige walisiske vekkelsen på begynnelsen av 1900-tallet, som ikke bare rystet Wales, men hvis vekkelsesild spredte seg til flere land, blant annet til Korea og Kina og berørte vår egen Marie Monsen. Det er mye som kan sies om Evan Roberts, men jeg har vært spesielt opptatt av de seks årene av hans liv - fra 1931 til 1937 - som betegnende har vært kalt 'de skjulte årene' eller 'de tilbaketrukne årene' - hvor han trakk seg tilbake fra det offentlige rom og sin offentlige tjeneste. Enkelte mener at dette var mest 'bortkastede' år, hvor en så viktig person i Guds rike 'forsømte' sin tjeneste og gravde ned sitt pund.

Evan Roberts selv så dette helt annerledes. I følge sin biograf, Brynmor Pierce Johns, sa Even Roberts dette ved begynnelsen av disse stille årene, her i min oversettelse: 

"Mitt arbeid er nå begrenset til bønnen og det er til den jeg har hengitt meg i 25 år. Når jeg preker kan jeg nå noen få, ved bønnen kan jeg nå en hel verden, men folk flest forstår ikke dette."

Jeg pleier å si det slik at "Gud gjør mer bak ryggen din enn foran øynene dine."

Det skjer mye i det skjulte livet i Gud. Lønnkammeret er vårt viktigste rom.

Høsten har nesten umerkelig sklidd over i vinter. Her viser gradestokken 14-15 minus. Dette er en årstid da naturen går i dvale, til ro. Hvor det tilsynelatende ikke skjer så mye. Vi trenger slike tider. Også vårt åndelige liv opplever årstidenes, sesongenes, skiftninger. Det er avgjørende viktig fort vårt åndelige og vel at vi lever med i disse årstidene, og våger å stanse opp og forbli der Gud vil vi skaal være.

Adventstiden er en del av denne åndelige sesongen. Av en ventetid. En tid for å slå ned på tempoet, roe ned, hvile og våke! Det er definitivt ikke en tid for hastverk, for masse aktiviteter. I koronatiden har det gått ut et tydelig ord fra Herren om å trekke seg tilbake, lytte til Herren. Men så raskt samfunnet åpner opp igjen durer vi avgårde, setter opp igjen tempoet - når skal vi endelig lære? Herren kaller oss ikke tilbake til 'normalen', slik det var før koronaen, men til større intimitet med Ham. Hører du den stille, vare stemmen? 

Virkelig himmelsendt vekkelse

Bare Gud kan skape og føde en ekte vekkelse. Han alene velger, hvor og når Han vil utøse sin Ånd over et folk, en kirke eller en nasjon. Vi kan ikke mønstre det eller kontrollere det. Vi kan ikke bevege på det med høy tilbedelse eller dristige uttalelser. Det vi kan gjøre er å overgi oss, legge våre planer til side, lukke dørene fra en verden som ser på og erklære vårt fullkomne og fullstendige behov for Ham for alt, i det skjulte, hemmelige stedet ... lønnkammeret.

Alan King