Hvordan skal vi møte andre mennesker?

Hvordan møter vi andre mennesker? Jeg kom til å tenke på Serafim av Sarov, kanskje Russlands mest elskede hellige. Når han møtte mennesker hilste han dem med: 'Min glede!' Så spurte jeg Isak Syreren, hva han mente om dette, og fikk til svar, her i min oversettelse:

"Gud behøver ingenting. Han gleder seg over å se at noen skjenker lindring til Hans avbilde og drar omsorg for hans skyld... Når du møter din neste, gjør deg strev i å ære ham og opphøye ham. Når dere går fra hverandre, si da bare vakre og gode ord om ham. Om din neste har sine feil skal ha i følelsen av å være uverdig den ære du gir ham få hjelp til å endre seg. Handle alltid slik. Hils og hedre alle levende vesener."

"Gud har valgt å hvile i mennesket," sier Makarios den store, en av de radikale åndelige lederne som preget det monastiske livets nærmest eksplosive fremgang på 300-tallet. Så la han til, her i min oversettelse: "Mennesket har en kolossal verdi. Se hvor veldig himmelen og jorden er, likesom solen og månen, og likevel har ikke Herren valgt å hvile i dem - men bare i mennesket. Mennesket er altså mer verdt enn alt det skapte, ja jeg våger å si at det ikke bare er et spørsmål om den synlige skapningen, men også den usynlige - altså åndene i Guds tjeneste. Han sa ikke til erkeengelene Mikhael eller Gabriel: 'La oss gjøre dem til vårt avbilde og likhet. Det sa han til menneskets åndelige skikkelse, altså hennes udødelige sjel, for det står skrevet i Salme 34,8: 'Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham. Han frir dem ut.'

Tilbake til Serafim av Sarov. 

En dag kom en mann ved navn Nicholas Motovikov til Serafim, for å få hans råd og åndelige veiledning. I forbindelse med dette møtet, hvor Serafim delte av sin åndelige innsikt med ham, fant følgende samtale sted mellom dem:

"Hva føler du?", spurte Serafim.
"En umåtelig følelse av velvære," svarte jeg.
"Men hva slags velvære? På hvilken måte føler du deg vel?"
"Jeg føler en slik ro," svarte jeg, "en slik fred i min sjel at ingen ord kan uttrykke det."
"Dette", sa fader Serafim, er den fred som Herren talte om til sine disipler: Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir (Joh 14,27), den fred som er over all forstand. (Fil 4,7) Hva annet føler du?"
"Undelig glede i hele mitt hjerte."
Og fader Serafim fortsatte: "Når Guds Ånd kommer ned over et menneske og overskygger det med fylden av sitt nærvær , da flyter dette menneskets sjel over med unevnelig glede, for Den Hellige Ånd fyller alt den rører ved med glede."

Guds under

 "Når vi vandrer i lyset, er det ikke til å unngå at vi uten vanskeligheter ser Guds under."

- Den hellige Makarios den store

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Hva vi har behov for å be om

"Det er ikke noe behov for å be lange bønner, men rekk ut dine hender og si: 'Herre, som du vil og som du ønsker, led meg.' Hvis en konflikt raser i deg, si: 'Herre, hjelp!'

Han vet hva som er best for oss, og han arbeider med nåde for oss."

- Hl.Makarios den store.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)               

Hva åpner himmelens porter?

Følgende historie fortelles om Makarios, en av de mest markante skikkelsene fra den store ørkenvekkelsen på 300-tallet:

En dag sto Makarios ved himmelens port. Det var Kristus selv som sto bak porten og ventet. Markarios banket på, og Kristus spør: Hvem er du?

Det er Makarios, den store ørkeneremitten.

- Makarios, du må tilbake til verden å søke å finne det ord  som kan åpne himmelens port.

Han søkte og mente han hadde funnet det. Han banket  forsiktig på porten og Kristus spurte: Hvem er du?

- Jeg er en synder.

- Du har nådd langt, Makarios, men det er ikke ordet 'synder' som åpner porten. Dra tilbake!

Da Makarios kommer for tredje gang og svarer på spørsmålet: hvem banker på porten? svarer han:

- Det er du!

Da åpnes porten, for Kristus er det eneste som åpner himmelens dører.

Frelst - likevel en synder

'De overfladiske og ukyndige mener at synden ikke lenger finnes når nåden har begynt å virke i dem... Når de trodde at de var frie, kom ondskapen som hadde gjemt seg der inne i bevegelse og de ble tent av begjær.

De som har dømmekraft og forstand, våger ikke å nekte for at vi kan påvirkes av motbydelige og skitne tanker selv om vi har Guds nåde'.

Hl.Makarios den store (300-tallet)

Å ære Gud med ens hjerte

Ved en anledning siterer Jesus et ord fra profeten Jesaja, og det ordet utfordrer meg veldig for tiden:

'Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg'. (Matt 15,8)


Det er altså mulig å be, uten å be. Man kan bruke en mengde ord, uten at hjertet er med. Uten at ens liv egentlig er berørt i det hele tatt. Jeg synes det er skremmende. Det er derfor ikke uten grunn at Guds ord avslører denne sannheten for oss: 'Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det'. (Ord 4,23) Det er altså noe som vi må prioritere fremfor alt annet: bevare vårt hjerte!


Den syriske munken, Hl.Makarios, fra det fjerde århundre, er en av hovedkildene til det vi kan kalle for 'hjertets spiritualitet', dette som mer enn noe annet kjennetegner den ortodokse tradisjonen. 


Hjertet blir hos den hellige Makarios, det sentrale tema for hans åndelighet. Vi ser dette når vi leser hans berømte homilier. Det var om dem John Wesley sa: 'Jeg leste Makrios og sang'.


I fysisk forståelse er jo hjertet kroppens viktigste organ, kritisk viktig for livet; hos Makarios, blir hjertet noe mer komplekst, det får en metafysisk og mystisk dimensjon, og blir det sentrale punktet i ens personlighet. Alt det som bor i vårt hjerte vil påvirke hele ens liv: ens sjel og kropp.


I Salme 64,7 heter det:


'det er store dyp i menneskets hjerte'. 


I helliggjørelsesprosessen kommer Jesusbønnen oss til hjelp, og den hjelper oss også til at bønnen berører vårt hjerte, når vi lærer å be den i takt med vårt åndedrag:


'Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm Deg over meg, en synder'.


Jeg ber denne, og jeg øver meg i å be en bønn jeg har lært av biskop Martin Lönnebo, en bønn som kalles 'vandrerbønnen', som man kan be i takt med ens gange:


'Alle mine ord og tanker, Jesus, la dem glede Deg'.

Bildet er brukt som en illustrasjon på hjertet, det indre livet vårt.